Can't hold us back

Plutselig begynner skolen neste uke og fire måneder med sommerferie er over. Jeg har hatt besøk, besøk og mer besøk, svømt over hai (!!!!) og endelig flyttet ordentlig. No more uni-dorms og no more enkeltseng. Har det minste rommet i huset, men dobbeltseng må man ha! Frøken Helena var her og snudde oppned på kostholdet mitt samtidig som hun ga meg en stavmikser, så her er det suppe hver dag dere and i love it. Man kan lage alt med stavmikser, til og med peanøttsmør! Et stykk mind blown Marita sitter igjen her iallefall.








Men ja, jeg har sluttet å spise sukker da. Lager mat helt fra scratch og koser meg med det. Har til og med lært meg å spise et helt stykke laks til middag, og ikke bare én bit som jeg gjorde før jul, så nå kvalifiserer jeg faktisk snart som ekte voksen dere. Må bare lære meg å like den derre tunfiskboksen.


Jeg husker som vanlig ikke hva jeg har drevet med ellers, men 30 grader hver dag gjør fort at jeg leker med livet og henger på stranden. Sist jeg var alene på stranden kom en av guttene som sjekket meg opp der i November (!) bort og lurte på hvorfor jeg ikke hadde ringt han, og jeg bare ........ Og han personlige treneren jeg skulle gifte meg med har fått konkurranse fra en annen fyr. Ikke at jeg har pratet et eneste ord med de, MEN musklene kommer godt til sin rett altså, må bare meddele det.

Etter å ha levd litt farlig på tidenes bolertreningssenter har jeg nå byttet og jeg er helt amazed. Hadde avtale med pt på torsdag og jeg ble sittende på kontoret i to timer så vi fikk kartlagt alt av skader og vondter, og nå har jeg det beste treningsprogrammet ever PLUSS at han klarte å finne en måte og inkludere et helt benprogram! Vi sjekket fettprosent og slikt også, og denne jenta har mistet 7% body fat siden hun sluttet å spise sukker! Ingen av bhene mine passer lenger, for det første til å gå er selvsagt boobsa, men men. Et stykk happy Tiller, dere. Faktisk så happy at jeg våkner tre timer før treningssenteret åpner fordi jeg gleder meg sånn til å trene! Disse pt-gutta som vandrer rundt er jo også et syn for øyet, MEN det er ikke bare derfor jeg går. Nesten. Okei, jeg skal faktisk snart på min andre økt idag bare fordi han ene er der, men jeg kommer meg iallefall lett over dørstokkmilen da vett. HEHEHE.

Her skulle jeg forresten ta bilde av meg selv når jeg løp opp en bakke hjemme hos mamma Johns1 sin boyfriend. Tror ikke det finnes et bilde som kan beskrive mitt hat ovenfor slitenhet bedre enn dette.




Idag har jeg for eksempel brukt dagen på legeting. SÅNT SOM ER SÅ GØY VET DERE! Var å fjernet en føflekk jeg har hatt siden jeg har vært kid, og jeg blør meg snart halvt ihjel her haha. Var nesten så hun nektet meg å dra på trening, men det gadd jeg ikke høre på. Får se om Vestlendingen har lagt igjen noe bandasjer av noe slag i førstehjelpsvesken sin før hun dro til Hong Kong, for det eneste jeg eier er sportstape gitt.

Remember den gangen før jul da jeg markløftet feil fordi jeg skulle være kul foran de store guttene på trening? Jeg trodde jo at den smerten skulle gå over av seg selv, men idag måtte jeg krype til korset, eller fysioterapauten da, og tror dere ikke han tok ultralyd av ryggen min og rett og slett fant et avrevet leddbånd? Joda. Også leste han de andre papirene jeg hadde på røkne leddbånd og bare 'you're the ligament girl', tredje leddbåndet jeg har røket på ett år. Marita-style vett.

Den siste uken har vi hatt litt krise i heimen da, mamma Johns1 har nemlig hatt tannpine og forsikringspine. Stakkarsen ligger vel godt i narkose nå, for her skal hver eneste visdomstann graves ut. Hele tretusen dollar (aka attentusen kroner) kommer regningen på...(Banker i bordet for at mine visdomstenner bare aldri kommer opp). Mama Tiller stiller iallfall selvsagt opp og sukkerfri gelé er i produksjon på kjøkkenbenken. Og da merker jeg at jeg savner vaniljekesam mer enn noe annet. Og cottage cheese. For australsk cottage cheese, dere, DEN ser ut som riskrem, og smaker dritt. Tough life, tough life.

Her er huset vårt forresten. TIDENES 70-talls med grønne tepper og gule vegger, SÅ vakkert altså. Dødelige edderkopper har vi også her. Men jeg liker det da, har sin sjarm liksom. Og de skarve tretusen jeg betaler i husleie gjør ikke så mye heller.

Uanz, nå skal jeg prepare risotto av hvite bønner og komme meg på trening igjen. Kanskje rydde rommet først da. Og lage peanøttsmør. Og kanskje finne ut hvilke fag jeg har dette semesteret.

Men ja. Flink Marita. Superflink.




And I know just what you want

Det var en gang en Tiller som aldri sa nei til å dra ut, men akkurat idag har Vestlendingen dratt ut på egenhånd og den engelske jenta jeg bor med har guttebesøk. Og jeg sitter her med sjokoladekjeks på den ene siden og suggete australsk smågodt på den andre siden, som jeg nettopp har kjøpt fra butikken i Vestlendingens altfor trange bukser, og later som at jeg nyter mitt eget selskap. Sannheten er vel mer den at vi ikke har en eneste møbel igjen i huset og at jeg føler meg ganske teit her jeg sitter inntil en vegg i en tom stue, og nok en gang skal blogge på bloggen jeg tusen ganger har bedt meg selv legge ned. Nevnte jeg at jeg har spist en hel bolle med popcorn også? Men sånn er nå livet mitt.

Vi har ENDELIG fått hus og til tross for blågrønne tepper, gule vegger og hippiegardiner, er jeg egentlig ganske så fornøyd. Bra område, stort, cheap og jeg kan ligge hvilken som helst vei i dobbeltsengen jeg har kjøpt (som for øvrig nesten tar hele rommet mitt). Så idag har vi vasket oss halvveis ut av huset jeg nå bor i og jeg har innsett hvor takknemlig jeg er for all nedvaskingen mamma har gjort av mine leiligheter - for vasking er ikke helt min ting. Det er forsåvidt ikke flytting heller, og jeg merker jeg savner både pappa og ikke-navngitte eks-kjærester som har hjulpet til/overtatt flyttingen av mine ting tidligere. For dere, hvordan flytter man egentlig en megatung dobbeltseng når man ikke lenger oppholder seg i Re hvor alle har traktor og lastebil? Nei, det visste ikke jeg heller, så her måtte jeg bite i det sure eplet og ringe flyttebyrå. Dyrt som fuck, men sånn for det være når man har valgt å flytte til andre siden av verden på egenhånd.

Eller så racer Januar avgårde som bare det. Frøken Helena kommer på mandag og det er ikke lenge siden jeg hadde Eskil og Eirik sovende i stuen, mens vi drev med fanterier i byen. Melbourne viste seg fra sin beste side med førti varmegrader og stakkars nordmennene var både solbrent og utslitt når de dro herfra. Passet jo selvsagt ekstra bra at jeg har tidenes mest rævva solkrem som sitter igjen på huden i typ en uke (kjøpt til barn vett...), så her lyste det turist lang vei, kan man si.





Denne kjekkasen trengte for øvrig bare å bestikkes med litt asian food så var halve flyttelasset gjort på null komme niks, enda godt mamma Johns1 har skaffet seg en brukbar fyr. Spesielt siden jeg skal bo med disse skapningene fremover. Han andre jeg skal bo med har også kjæreste vett, også er det meg da - singel-Tiller. Tenker jeg skal kose meg i midten av sofaen når vi skal se på film.

Speaking of, dere vet han personlige treneren? Nå har jeg sett han HVER gang på stranden, og når vi lunchet i Brunswick Street, ruslet han jammen meg forbi! Ble så satt ut at jeg bare snudde meg og var stille. Hva skal det bli av meg? Han er faktisk utenomjordisk å se på. Prøvde å bruke stalkerskillsene mine, men du og du. Søker man på amerikansk personlig trener i brunswick kommer det mye rart opp, det kan jeg si med en gang.

Hun her skal for øvrig flytte til Hong Kong på mandag, så enda godt at Frøken Helena og jeg skal ut på litt flyvende eventyr til Sydney og Cairns. Jeg trodde faktisk at Hong Kong var i Kina, men det er det iallefall ikke, for Hong Kong er et eget land. Så vet dere det. Men det er greit at jeg trodde det da, for Vestlendingen kan faktisk ikke en dritt om kjendiser og har to ganger på rad vært overbevist om at Khloé Kardashian er Kelly Clarkson og hun forveksler tilstadig Rihanna og Halle Berry. Det er ikke håp vett.

Også var det denne sunne livsstilen min da. På bildet over har jeg løpt min første intervall på en stund, og... ja. Ord kan ikke beskrive hvor enormt sliten jeg var. Modige Tillerås skulle også trene biceps og skuldre etterpå, og jeg kan melde om at mine til vanlige ok sterke armer slet seg gjennom fem kilos manualene. Ellers løftet jeg grådig feil på markløft for noen uker siden og korsryggen min sliter forferdelig enda. Var alene på trening og skulle være litt kul foran bolerne vet dere, og plutselig tålte ikke ryggen min førti kilo lengre og jeg måtte slepe meg selv hjem, så her sitter jeg da, med smerter i korsryggen bare jeg står lenge på asfalt..... Fortalte daddy-cool om hendelsen og dere kan tro jeg fikk en lang lekse på mail om hvor farlig det er med feil teknikk og at det er en grunn til at guttene bruker vektbelte. Jeg kan jo teknikken, har jo gjort denne øvelsen riktig i over et år, var bare ikke så tøft å være kul likevel. MEN sunn har jeg blitt igjen da!

Når jeg skulle lage tomatsuppe skulle jeg prøve å få oppskriften av mami, men jeg glemte tidsforskjellen og ringte henne klokken fem på morgenen. Ble ikke så mye oppskrift på meg akkurat, og utålmodig som jeg er måtte jeg improvisere. Men Vestlendingen godkjente, så da er det håp for meg likevel. Hele suppen kostet meg for øvrig syv dollar å lage (aka førti kroner) og varte en halv uke til to personer. Snakk om flink!

Mamma Johns1 har forresten kommet tilbake til Aussie og jeg klør i fingrene etter en koseklem, men neeeida jenta sitter ute på landet hos ze boyfriend. Sjefen sjæl har bedt meg være streng og piske henne på trening fordi hun sier hun har blitt fat, så nå skal vi to nå nye høyder. Hun har til og med lovet meg å trene styrketrening! Hei, hvor det går!

Men ok, nå er det tomt for candy og jeg SKAL komme meg på trening imorgen før jeg må catche opp med disse mindreårige vennene jeg har skaffet meg, pluss at jeg må rømme gaten før hun britiske starter hagesalget sitt så jeg slipper å være assistent.

They don't know about us

Naboen har katt, dere! Jeg er så glad! Sniker den inn så ofte vi kan, også er vi gode venner alle og enhver.

Ellers ble en annerledes jul til en veldig festlig jul. Vi var frivillige på juleaften og spiste så mye godteri at jeg fremdeles har leftover kviser i ansiktet. Og med godteriet kommer selvsagt den dårlige formen, så både jeg og Vestlendingen har nok anlagt et par bilringer hver (kan forsåvidt ha noe med de femti flaskene med Corona vi kjøpte her om dagen også..), men vi er flittige på stranden likevel.





Jul i Australia er forsåvidt 1.juledag så vi startet med champagne til frokost, middag på stranden og kanskje en drink eller åtti i solnedgangen.







...også sendte jeg rett og slett dette fantastiske bildet hjem


og tok forhåpentligvis kvelden etterpå.

Vi har prøvd å opprettholde trening i heimen her, men du og du så vanskelig det er når solen skinner ute og man ikke har medlemsskap noe sted. Likevel hender det vi kommer oss til stranden før normal tid og får slengt inn litt løping, og nå som jeg har pulsklokke igjen er det mye morsommere. Første gang jeg testet den bestemte jeg meg for å løpe intervaller, og jeg kan ikke huske sist jeg hadde puls på 196 og druknet i svette ved å løpe på 10 km/t ..... Men litt bevegelse er bedre enn ingenting! Og idag var vi i gang igjen, vet om noen som kommer til å være støl i rumpa og ryggen imorgen.

spesielt når man spiser så mye som tre desserter på én gang, for i china town dere, DER har de mye spennende

Ellers blir jeg stadig vekk sjekket opp på stranden, spesielt hvis jeg ligger der alene og svelger ti kilo sand hver gang jeg åpner munnen for å puste. En ting er sikkert, Tillerås på stranden er ikke mye å sjekke opp. Rører ikke sminke, har gjerne tang i håret og stuper rundt som en gal hval når jeg er i vannet. Kommer alltids et par hyggelige mennesker bort, men mitt siste tilskudd er en femtiåring fra Praha i rød speedo - som gjerne ville at jeg skulle delta i en dans på nyttårsaften. Trukke deeeet. Og jeg som har speidet meg ut en überdigg personlig trener på min faste plass - de neste ukene må jeg bytte plass konstant for å unngå denne speedofyren, og dermed gå glipp av det fine gliset av en personlig trener. Vi skal gifte oss, sånn er det bare.

Ettersom det ikke ble noen dans med Herr Speedo tok vi festen til noen venner nærmere byen og jeg er ganske sikker på at jeg husker litt fyrverkeri. Gøy var det iallefall, og jeg kan informere om at jeg fikk betale greit dagen derpå. Fy så klein! MEN det er ingenting litt saltvann ikke kan fikse så etter mye om og men leget vi våre sår i tjue varmegrader. Smilefjes.



Nå har det seg slik at det er meldt førti varmegrader de neste dagene og jeg har tretusenmillionertrillioner visninger å løpe på, så jeg får forberede meg mentalt på å nok en gang dukke opp alene blant alle asiaterne og barnefamiliene. Jeg synes Johnsen skal komme hjem snart.

Litt annerledes jul

Jeg visste jo allerede når jeg bestemte meg for å flytte til Melbourne at jeg ikke hadde planer om å komme tilbake på en stund, men det er jo litt rart å være i Australia i desember. Savner kanskje venner og familie litt og ikke minst karamellpudding og kalkun. Men samtidig gjør norsk og vinter og snø meg sint og irritert, så jeg trives med mine tretti varmegrader på stranden egentlig. Bukse har jeg ikke gått med på lenge og jeg kan ha saltsvannshår så mye jeg bare vil! Vestlendingen og jeg hadde planer om å lage karamellpudding da, men så fant vi ut at deeeet er vanskelig. Men julebakst har det blitt! Gikk for serinakaker, pepperkaker og brente mandler i år da vet dere. Serinakaker er min favoritt kun fordi kakedeigen er så god, så vi slo rett og slett til med dobbel dose. Men så hadde vi ikke vaniljepulver, så da ble det proteinpulver. Mandler fant vi heller ikke, så det ble peanøtter og til slutt hadde vi verken kjevle eller pepperkakeformer, så alle pepperkakene våre er runde. Flinke jenter. Mamma har lært meg å holde meg langt unna sukker som skal smeltes, så i teorien har frøken Vestlending gjort the hard work og jeg har bistått med kakesmaking. Flink nordmann.







På julaften er det snakk om frivillig arbeid her. Lillian aka Vestlendingen jobber som frivillig som en racer og jeg har meldt min interesse for å hjelpe, MEN jeg vet ikke hvor keen jeg er på et 8 timers langt skift når min julaften har en tendens til å bestå av godteri og filmer i pysjen frem til jeg MÅ kle på meg. Så vi får se. Christmas Day er tydeligvis ekte jul her, så vi skal på julelunsj på stranden og ut på eventyr etterpå. Dere vet, Marita-style. Vestlendingen prøvde for øvrig å boikotte nyttårsaften her, men HALLO jeg har en blå paljettkjole som skal ut å svinges! Her skal vi glitre om kapp til vi kollapser. Og angående eventyr var vi ute på et i helgen, gjelder å vite hvor man møter de riktige guttene vet dere. If you know what I mean hehehehehehehe. Neida. Nå var jeg teit. Innskild.



Den britiske jenten som bor med oss river seg vel i håret hver eneste dag fordi vi har ting overalt, kakedeig på gulvet og spesielt fordi jeg konstant glemmer å skru av soveromslyset. Idag var jeg så sykt flink og dobbeltsjekket at alle lys var av før jeg gikk på trening, men så vet dere, kom jeg hjem to sekunder før henne og skrudde på lyset på soverommet før jeg gikk på kjøkkenet for å lage en proteinshake og daaaa kom hun hjem. Tredje gang jeg har fått kjeft på tre dager. Skal ikke være lett dere, skal ikke være lett haha.

Ellers løper jeg bokstavelig talt fra visning til visning her i Melbourne og jeg holder på å bli sprø. Dere vet i Norge, hvor den lette delen av å finne hus er å dukke opp på visningen? Her er det nesten klin umulig å få tak i eiendomsmegleren, og ikke minst få en visningstid. Og når det først er visning så varer de i hele femten minutter, eiendomsmegleren er som regel irriterende care og vet ingen verdens ting om området. Det er så mange fine hus her og mange av de er rimelige, det gjelder bare å få tak i eiendomsmegleren og hive seg på visning. Det har seg nemlig sånn at jeg er hjemløs om under en måned, og hvis jeg og tingene mine (+ frøken Helena) må flytte inn på hostell in en periode trenger vi minst fem rom. Herregud, flaut å skrive kjente jeg.

Ellers kan jeg informere om at vi har noen daglige huskriser ute og går her, senest i forigårs var det en maur/edderkopp-kombo på veggen. Var sikker på at jeg skulle dø. Og Vestlendingen vet dere, hun dreper ikke edderkopper. Så hun satte den fri utenfor. Rimelig sikker på at han kommer tilbake igjen fort som svint, så det er bare å ruste seg med bugspray.

Og forresten - eposten min har sluttet å fungere. Kan muuuligens ha noe å gjøre med at jeg aldri sluttet å bruke skagis-mailen min, MEN nå er den iallefall lagt ned eller et eller annet, så min nye mail (mamma, pappa....) er mtilleras@gmail.com.

Ps. Silje har bursdag snart og jeg er sent ute med gave. Også vet dere. Tenkte jeg å kjøpe babybok. Hun er så glad i barn.

Reckoning song

Ser ut til at dette har blitt en en-gang-i-måneden-blogg gitt. Men det er så mye sol her, jeg rekker ikke sitte inne bortsett fra når jeg er fyllesyk! Og det er ikke så ofte lenger, så seriøs som jeg har blitt. Kan iallefall meddele at vi har flyttet, innsett at jeg har aaaaltfor mye ting, løpt the colorrun - som for øvrig var sicko kult, youtube det, og ikke minst vært i Perth. Og på stranden da. Mye på stranden. Også dere, har jeg fått iphone 5!!! Så nå trenger jeg ikke å gå meg vill lenger - det har jeg nemlig klart mer enn én gang den siste måneden.

Hehe. Okei da, så har jeg kanskje vært drita én gang eller to. Men jeg har oppført meg! SÅ flink! Fått nye venner også. Av og til mindreårige, men det er ikke så farlig har jeg lært.

Her i heimen er vi mesterkokker, men når vi ikke er mesterkokker har vi en liste med restauranter vi vil teste ut og da går det ofte i overspising. Men dere, jeg elsker mat.



Har forsåvidt kjøpt meg et par skinnbukser i en størrelse for liten, presser de på meg når jeg skal ut på tur, men serr, man kan faktisk såvidt sette seg ned i de.

Hvertfall da. Colorrun. For første gang på den sørlige halvkule/jordklod/hemisphere/whatever og vi deltok! Riktignok bare 5 kilometer, men serr det var kjempegøy og de femti dollarene vi betalte som gikk til inntekt for paralympics var så sykt verdt det. 30 minutter med litt surring og pulverkasting på veien var ikke så aller verst synes jeg, bra lag var vi også :)


Pulsklokken min har dødd, så jeg har følt meg bittelitt naken de siste ukene, men heldigvis kommer daddy til utsetning og en ny Polar er på vei i posten. Happy Tiller, happy Tiller.

Driver og øver meg til et eventuelt Slottsfjellcomeback da vet dere, og her er det sommer og sommer betyr festival i Australia. Så jeg stiller villig opp! Tok heldigvis ikke en recap av Future ifjor hvor jeg ble eskortert rundt av politiet, istedenfor holdt jeg ut hele dagen og brukte nesten ikke for mye penger heller. Husket å spise gjorde jeg til og med! Snakk om voksen!









Jaja. Også åkte jag til Perth. Og der møtte vi en nordmann. Som var helt enig med meg når det gjaldt at Australia inneholder gutter født i 92 eller yngre med vans, singlett og caps. Eller rottehale, i Perth sitt tilfelle da.


Okei dette er ikke fra Perth da, mammaJohnsen har dratt fra meg og jeg er meget trist. MEGET.





Og i Perth har de han her

Og haialarm. Og haihelikopter. Så vi har lært hvordan man skal sikre å ikke bli spist av hai; svøm bak andre :))))))))

Prøvde også bikram yoga. Og seriøst. Det er døden i verden. Førti varmegrader. To timer. Spenstige posisjoner. Trodde jeg skulle besvime og jeg visste virkelig ikke at man kunne svette så mye. Men det kan man altså. Føltes rimelig greit etterpå da, ikke keen på usunn mat og huden min ble babymyk.

Men vi ble ikke spist av hai og bortsett fra en legeregning på rundt tohundre dollar gikk turen som smurt. Brukte bare 1500 kroner på hele uken til og med! Hvem hadde trodd at jeg kunne leve på budsjett a gitt.






 Øver meg på å stå på hendene til mammaJohnsen kommer tilbaks, og som dere ser går det strålende!

Lillesøster sladrer til mamma om alle mine moves her nede i Aussie, enda godt ingen sladrer om alle mine vittigheter! Når jeg fikk iphone trodde hun og mamma at jeg dealet dop. Snakk om å ha høye forventninger til eldstemann. Men så har det seg slik at lillesøster også har fått seg iphone, og da vet dere

Våknet til denne galskapen idag. Så jeg bare

Også dro jeg på stranden og jogget en time og ble solbrent på rumpa. Livet dere, livet.

Ps. Her er vi veldig flinke til å bruke solkrem.




Huset med det rare i

Så har jeg endelig kommet meg lengre enn Sydney i Aussie-land da, dere. Og jeg kan fortelle at alle eventyr skjer i Byron Bay. Nesten iallefall. Sommeren har sånn nesten kommet til Melbs også nå, så forhåpentligvis kan jeg beholde brunfargen litt lenger enn én uke:)))))

Nå som vestlendingen og jeg skal være senge-samboere et par måneders tid bruker vi god tid på å gjøre ting sammen. Her spiser vi for eksempel is på St.Kilda mens det ligger trehundreogfemti klissete par og råkliner rundt oss.

Og her er vi på trening og... ser på gutter, jeg mener trener.



Forresten så lurer jeg på om noen kan fortelle meg hvorfor alle og enhver driver med glutenfri baking på høyt nivå hjemme i Norvegia-land? Jeg mener, det er ikke akkurat gluten som gjør deg fat, er det vel?

Uansett. Her har alle eksamen og er kjedelige, så jeg storkoser meg på jobb. Den greske sjefen min ga meg faktisk en koseklem når jeg kom tilbake fra ferie fordi alt hadde vært kaos når de måtte ha en erstatning for meg. Hehehe. Vidunderbarn vett, flink til alt. Og når jeg ikke sjarmerer kunder/glor på gutter på jobb, så har jeg min semesterlige tradisjon med å lage falske profiler på sukkerpappa4me.com og lignende slikkerier, for å få andres eksamenstid til å gå. Kan melde om at en 76-åring fra Sydney gjerne vil "ta vare på meg" og at det finnes mennesker ute i denne verdenen som gir deg ukepenger og valgfri bil hvis du kan gi de et barn og lage mat. Fremtiden er sikret vet dere!!

Men Byron Bay dere, der ble jeg så tan at Line sier jeg ser ut som en blek mørkhudet person. Byron Bay har både regnskog og strand å by på, og ikke minst et flott fyrtårn og hasj på hvert eneste hjørne. Og kanskje verdens kjekkeste gutter med verdens søteste hunder! Vi gjorde et forsøk på å leve på brød verdt seks kroner og fake nutella fra Aldi aka Lidl, men kroppen liker visst ikke det.




Selvsagt ingen ferie uten det obligatoriske drita-bildet, så here we go. Jeg gir dere, regnskog-eventyr 2012. Så for øvrig at jeg hadde hashtagget et bilde på Instagram i goon-rus, hashtag flaskemednogodti er visst tingen i år. Kanskje like greit at jeg har holdt meg litt unna alkohol dette halvåret.



Bodde for øvrig på hostell og delte for eksempel rom med et svensk kjærestepar. Tillerås er jo så vandt til å bo med mamma Johsen, at å skifte undertøy i full offentlighet ikke er noen stor deal lenger, men du og du, det er ikke poppis foran et kjærestepar gitt.



Rakk å legge inn et par treningsturer, men knærne mine er visst ikke så glade i å løpe kilometervis i oppover og nedoverbakketrapper, så nå sitter jeg her med betennelse i kneet og krysser fingrene for at det er bra til løpet vi skal delta på om et par uker. Liker å tro at jeg er en såkalt fitnessfreak, men dere skal bare se de jeg følger på Instagram, mine skarve syv timer i uken med trening holder ikke akkurat mål. Ikke holder jeg meg unna sukker heller, så lav fettprosent... det har jeg gitt opp.

Men nå er det egentlig natta og jeg må faktisk vende tilbake til the Kardashians og 90210. Når jeg ser på 90210 får jeg alltid lyst på en kjekk kjæreste. MEN så kommer jeg på at jeg liker å være singel. Veldig godt. Litt for godt kanskje. For da slipper jeg å bli irritert, og det er ganske kjekt. På jobb idag gikk det riktignok en meget kjekk fyr forbi vinduet kanskje tre ganger og av en eller annen grunn stirret jeg han ihjel, og han stirret kanskje tilbake - iallefall til ansiktet mitt ble lysrosa, men så er ikke verden slik som på film og han kom ikke inn i butikken med en ny bil til meg og tok meg med på date mens han sang litt Westlife. Så sånn er nå det.



Jeg har forresten lest fifty shades of grey nå. Ja, jeg er flau. Men Christian Grey og jeg, vi skal gifte oss. Og fly i helikopter.

 

You're stuttering

Herregud. Hvem hadde trodd at Tillerås skulle gjøre ferdig første året på uni før hun fylte 22? Ikke jeg i alle fall. Og det har vært så gøy! Jeg liker uni jeg. Liker ikke gruppearbeid med late Aussier da. Fikk A på politikk-essayet mitt og greier! Uten å vite noe som helst om verken Iran eller Singapore. For ikke å snakke om politiske definisjoner. Har riktignok en take-home exam i politikk neste uke, men ellers er jeg fri som fuglen frem til fjerde mars!!! Hehehhehe. Fire måneder sommerferie, suck on that Norway.

 


Dette er forresten slik jeg ser ut normalt.

 Forrige uke hadde vi ball da, dere. Og jeg har jo for eksempel ikke drukket alkohol siden August. Og vi hadde jo for eksempel åpen bar. La oss si det slik at hver eneste type alkohol gikk ned, for så at jeg fortsatte med gratis vodka-redbull på afterpartyet.

 





 

Gjett hvem som blir sveiseblind i fylla? Moi. Gjett hvem som hadde training modules for frivillig-jobbingen min fra ni til fire dagen etter? Moi. Gjett hvem som hadde angst deluxe dagen etter? Moi. Men jeg stilte opp da vet dere. Flink pike.

 


Dette er for eksempel fetteren til en boyband-kjendis i Aussieland.

Hadde tenkt til å gifte meg med denne kjendisen. Helt til jeg lærte at han er lavere enn meg.

Så nå skal jeg gifte meg med band-kompisen til kjendisen (som også er kjendis) istedenfor, fordi vi begge liker å gå uten bukser.

 

Og som resultat av dette tullet kollapset immunforsvaret mitt og jeg har vært ordentlig syk en hel uke. Når det gjør vondt å ha på seg klær sier det seg kanskje selv at man ikke har stort å gjøre på trening, så jeg har altså ikke trent siden forrige torsdag. I min verden tilsvarer det en evighet, nesten en måned! Folk er så vandt til å se meg der minst en gang om dagen at jeg blir etterspurt når jeg ikke dukker opp til mine vanlige tider. Men noen ganger må man vel lytte til kroppen da vett.




Tok meg en tur på trening etter jobb i dag og tråkket meg i hjel på ellipsemaskinen, det kjedeligste jeg vet, men fra mandag er det fullt kjør! Reiser jo til Byron Bay for litt tannings om en uke, wiho. Har for øvrig prøvd å innføre proteinshake igjen, spesielt fordi jeg sliter med å rekke å spise rett etter trening og på jobb. Men det er så jævlig. Skal prøve meg på proteinpannekaker til frokost, kanskje det gjør susen :)))))

 


 

Før jeg ble syk var jeg veldig demotivert med tanke på trening. Men etter forrige mandags intervalløkt ble jeg med et par gutter på kveldstrening, og tror dere ikke jeg var nesten dobbelt så sterk som jeg trodde og fikk all motivasjonen tilbake? Hadde til og med en egen økt på ben dagen etter. Det har jeg faktisk ikke hatt siden før jeg fikk betennelse i kneet i fjor! Flink. Har også fått en ny nordmann-venn på trening vet dere, og han har en kjekk venn! Så her går det unna. Vi har riktignok ikke hilst på hverandre enda, MEN jeg vet for eksempel at han skateboarder. Instagram vett. Snok 2031 right here.

 


Ja, puppene mine er ikke eksisterende lenger. De forsvant når jeg begynte å trene for realzzz.

På jobb her om dagen tok det forresten helt av. Først sa sjefen at jeg hadde gått ned i vekt, så sa en av de andre det helt ut av det blå, og plutselig var det to kunder på rad som sa det samme. Men helt ærlig dere, buksene mine sitter like stramt fremdeles så jeg tror kanskje det var noen magic mushrooms ute og gikk den dagen.

 

Denne helgen har Johnsen og ?lillesøster? aka 18-åringen i huset forlatt meg til fordel for ekte hus, så her sitter jeg da. Jeg og tyskern. Tyskern og jeg. Eller Russern. Er litt usikker egentlig. Han sa noe om at det snødde i Russia nå, så kanskje det er der han hører til. Vi sitter nå her med Toy Story 3 og hver vår boks med frukt. Story of my life på en lørdags kveld. Johnsen har for øvrig gjort et siste forsøk på å være mammaen min, og har lært meg å vaske klær. Så her vasker jeg i lange baner! Helt på egenhånd!!


 

 

Ellers har jeg begynt å planlegge flytting i hus etter sommeren, og dere, ikke får jeg ha hund. Ikke får jeg ha katt. Ikke får jeg ha lama. Og ikke får jeg ha alpakka. Men skilpadde, DET tillater roomiesene mine! Så skilpadde skal vi ha. Og han skal hete Snowman.

 


Hvis noen skulle lure på hva jeg driver med på skolen, sååå.. har dere svaret her.

Ettervekst 2031 har jeg også nå, ser jeg.

Fattig student med nøyaktig nok penger på kortet til å betale husleien for neste måned, her er jeg.

 

 

Skypet forresten med Lena her om dagen, og vet dere hva de driver med i Re om dagen? Strikking. Strikkeklubb. Før jeg vet ordet av det har de blitt til mammaklubb med Volvo og hund, hele gjengen. Og hva skal det bli av meg? Evig student og evig singel, tenker jeg vi sier. Og når vi først snakker om dette, så har jeg flere folk på facebook som har fått barn. Hurra og hurra, jada. Men jeg liker ikke oppdateringer om hvor mye som har havnet i bleia altså. Facebooken min er plutselig blitt babybook. Me no like.




Let me give your heart a break

Åh, dere vet når man er så stresset og har så mye inni hjernebarken at man ikke får sove ordentlig og våkner for å kikke på klokken hele tiden? Welcome to my life de siste ukene. Assignments, jobb, planlegging, reising, bosted.. Alt har bare hopet seg opp. Har ikke hjulpet å skrive lister en gang! Men nå har jeg iallefall levert inn et halvhjertet politikkessay og funnet bosted for sommeren, så slipper jeg å bo i en boks uten aircon når det er førtifem varmegrader. Skal riktignok dele dobbeltseng med Vestlendingen, men vi har nå et hus og bad og er nærmere stranden, så jeg er happy jeg. Nevnte jeg at det kun koster meg 1800 kroner å bo der til jeg flytter i hus? Blir jo nesten rik igjen av dette.

Jeg tok meg et lite avbrekk fra jobb og skole for å hilse på Ina og Silje for noen uker siden, og overraskende nok brukte jeg ikke bankkortet en eneste gang! Kun pengene jeg hadde liggende i cash, nesten litt stolt over meg selv. Ikke var jeg på fylla og ikke våknet jeg opp under et rart tak. Og ikke spiste jeg godteri! Herregud, rene detoxen det der. I Wollongong har de for øvrig noen kjekke surfere her og der, knakk nesten nakken av å snu meg hele tiden. Ina forsøkte for øvrig å legge inn et godt ord om en 93'er til meg...... trukke det.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må forklare mine bekjente (er stadig prøve-spleising på gang her) at listen over kvalifikasjoner er lang, og at den iallefall bør inneholde en yacht, en speedbåt, et stykk ikke-hjemme-hos-mamma-og-pappa-boende, høyt, gyllenbrunt og muskulløst mannfolk. Er stadig på jakt da dere, men som sagt før.. her i Aussie-land er guttakrutt født i 92 eller 93 og storforbrukere av singlett, caps og Vans. Med unntak av noen, hva skal jeg kalle det, uoppnåelige dudes. Noen husker kanskje at jeg fortalte om de kjekke guttene i klassen min forrige semester. VEL. Han ene. Har en tvillingbror. ENDA kjekkere. Jeg er stalker-stalkersen på Instagram og snoker på brødre og twins og hele pakken, for de vet jo ikke hvem jeg er! Trodde jeg. For forrige uke...... begynte twin'en til han ene å følge meg. I teorien skal han ikke vite hvem jeg er. Han har aldri møtt meg og jeg.. vel, jeg har aldri møtt han heller. Men han er litt for smooth til å være sann. Skulle gjerne lagt ut et bilde her, men jeg kan faktisk ikke risikere det, i tilfelle de er enda mer stalker-stalkersen enn meg. Følte jeg ga et bra inntrykk av meg selv som fremtidig wife nå. Jeg kan bake skoleboller da!!

Nei. Hva er det jeg sier? Jeg skal da ikke bli wife. Hvis jeg noensinne i fremtiden ender opp som en såkalt halvdel av et... par. Skal jeg søren meg ha min egen leilighet å rømme til når jeg ikke gidder mer. Dele hus med en lover? No way.

Forrige uke hadde vi tretti varmegrader og jeg svettet bort halve kroppsvekten min på gresset utenfor, nå er det derimot.. ti grader. Hvis vi er heldige. Enda godt at de har skrudd av varmeovnene her dere, kjekt å våkne av at man fryser på natten fordi dynen er tynn som en lefse.



Løpemusklene mine har begynt å gjøre veldig vondt når jeg sitter stille, noe sier meg kanskje at jeg burde tøye ut? Men det er kjedelig. Jeg tøyer bare ut hvis det er kjekke gutter på trening. Da kan jeg faktisk bli på trening nesten dobbelt så lenge. Gidder til og med å trene mage da, altså. Her om dagen løp jeg for øvrig ute midt på dagen. Svettet meg nesten ihjel, det var faktisk så ille at jeg fremdeles svettet når jeg kom til jobb på kvelden. Vi lærer av våre mistakes da, sant?





Men nå skal jeg gi denne søvnen enda et forsøk. Vi har stilt klokken til sommertid her og jeg er meget forvirret. Satser på at bena mine tåler en runde intervaller før en lang og tørr skoledag imorgen. Angående skole hadde jeg et telefonintervju til et radioprogram på fredag og da intervjuet vi en kjendis! Aldri hørt om han, men han er visst big deal her i Aussie-land, skal på turné til UK og greier. Han ser farger foran øynene når han hører lyder og han har en kyllingfarm hvor han redder kyllinger fra å bli nuggets og fargen på lyden til favorittkyllingen hans er... deep ocean green.




If when and then

Jeg føler kanskje det er litt trist at jeg må gå gjennom bildene på ipoden for å huske hva jeg har gjort de siste ukene, men sånn er nå engang livet. Har for eksempel egentlig ikke tid til å skrive dette, da jeg skal på jobb om under en time, har ditchet politikk-lecturen min og har ting som krymper i tørketrommelen. Alt jeg gjør involverer som regel enten trening (aka gloing på guttene der), skole eller jobb. Eller pengebruk. Nå som jeg tjener halvparten av det lillesøster gjør hjemme på Spar er det klart at jeg må bestille litt Alexander Wang i ny og ne, det skulle da bare mangle.

Dette bildet demonstrerer for eksempel hvor fint vær det til stadig er her

For en tid tilbake var Vestlendingen og jeg frivillige for skolen. Tok jobben meget seriøst



og plutselig fikk vi 130 dollar i gavekort som takk for jobben. Jaja, så ble det både skolehettegenser og te på meg da. GRATIS!

Når jeg er ute på eventyr (ikke fylla-eventyr, slike eventyr har jeg ikke vært på på nesten TO måneder) finner jeg stadig spennende ting. For en tid tilbake gikk jeg for eksempel forbi mange brannmenn

Viste de det mest sjarmerende smilet jeg har

Men det ble dårlig med brannmann på meg gitt. Istedenfor sendte pappa meg to pakker, og gjett om Line og jeg hadde fest på rommet når det til og med kom spekeskinke! Jeg liker jo egentlig ikke leverpostei, men nå som jeg ikke bor i Norge synes jeg ikke det smaker så vondt lenger. Spiste og koste meg, helt til Line hadde høytlesning av leste ingrediensene. Ansjos, really?!

Presentasjonen min med den o så fantastiske gruppen min gikk som forventet ræææv, men jeg fikk mail fra læreren etterpå om at jeg hadde gjort det bra. Så kanskje jeg ikke failer politikk likevel.

Hvertfall, når man får 20 kilo med norske ting, sier det seg selv at man også må gå på trening. Jeg pleier for eksempel å tro at jeg ser sånn ut når jeg er på løpetur

men dette er nok mer realiteten

aka




Og når vi først snakker om trening har jeg kommet frem til at livet mitt er verdt for mye til å være på diett. Jeg elsker mat. Jeg elsker godteri. Jeg elsker kaker. Jeg elsker chips. Ja, jeg vil være sunn. Men livet mitt revolver så mye rundt mat at.. jeg blir lei meg hvis jeg ikke kan spise det jeg vil. Er det virkelig verdt å unngå alt av sukker bare fordi du vil ha synlige abs resten av livet? Nejjj. Jeg er opptatt av å være sunn, få i meg nok næring og gjøre det som er bra for kroppen, men come on guys, jeg trener 5-9 ganger i uken, kan jeg ikke få spise godteri hvis jeg vil a?

Mens jeg var på vindusshopping i Lygon St her en dag,






sendte lillesøster meg dette

Et meget fint bilde, og jeg vil gjerne fortelle at grunnen til at det ble tatt. Når jeg var en kid ville jeg så gjerne se hvordan jeg så ut med øynene lukket og satt med de igjen på alle bilder, helt til mamma tok et ekte sovebilde av meg. Når jeg fant ut hvordan jeg så ut med øynene lukket OG sovende - vel, ikke særlig fornøyd.



Forresten så har jeg en assignment som tvinger meg til å lese mannlige fitnessblader og snakke med kjekke gutter på trening. Jeg liker å studere media.



Men nå går bussen min om to strakser og jeg har fremdeles på meg shorts. Må gå sminkefri fordi maskaraen min er tom, så med min flaks kommer vel alle Abercrombie-modellene inn idag. Og hehehehe i helgen skal jeg til Sydney (okei to timer utenfor Sydney, but still) og besøke Ina og hennes fremtidige ta-med-hjem-til-Norge-for-å-gå-på-ski. Vi skal på utflukt. Excited.




 

What goes up must come down

Nå kan jeg informere om at det holder på å bli folk av meg også, for jeg har faktisk fått TO jobber! Den ene jobben er ikke så spennende å snakke om, men den andre. Åhhå!! Gjett om jenta fra Spar Brekkeåsen dro på gruppeintervju med folk som har vært sjef for Topshop i Singapore i fem år, og likevel fikk jobben? Jeg sa til og med at jeg pleide å falle ned trapper. Skulle imponere intervjumannen og bare hehehehhe jeg kom helt fra Norge all by myself. Men så var han jo britisk, så det fungerte svært dårlig. Etter seks timer med 'induction', altså inføring i businessen, er jeg ansatt i kosmetikk og fragrance avdelingen til noe som kan minne om.. Steen og Strøm kanskje. Vet det var tusen som søkte, de ringte åtti, førti fikk komme på intervju og femten ble ansatt. ENDELIG har jeg også flaks. Så nå må jeg ha håret stramt bakover (må med andre ord børste det...), sminke meg sånn og sånn, ha på meg dress (.............) og minimalt med smykker. Og hehehhe late som at jeg ikke har tatoveringer. Adulthood, here I come. Før intervjuet kom en av uni-friendsa mine over og tok en hard og brutal hårklipp på meg. Har faktisk ikke vært så kort på håret siden... jeg var seksten. Jeg er sad.

Jeg har brukt den siste uken på å sitte foran varmeovnen min. Ikke det smarteste jeg har gjort i mitt liv, MEN Aussie-land er så kaldt.

Jeg har for eksempel tre assignments due neste uke, og jeg har tatt procrastination til et helt nytt nivå. Igår tok jeg pause fra å procrastinate for å kjøpe mcflurry med maltesers (!!!!) for så å returnere til procrastinating'en min. I journalistfaget mitt skriver jeg om Australsk politikk og må skjønne meg på de forskjellige ministerne og sånn. Drar heller på trening for å se på soccer-guys ass (ryktet har det til at de tjener masse penger og er kjendiser -  neste gang skal jeg si hei)

Hvem kan motstå det her liksom?


ookeeei da så har jeg ikke børstet håret her, men det har jeg begynt med nå

I det kreative faget mitt har vi siden sist """lært""" photoshop og laget musikk. Jan er fremdeles ikke spesielt imponert over mine kunstneriske talenter

Håhå. Se hva jeg fant. Sånn her ser jeg ut når jeg jobber frivillig. Sidelengs. Børstet håret her, ja

Etter å ha fortalt daddy-cool hvor mye jeg savnet toro tomatsuppe og å stå på skøyter, er begge deler på vei. Han måtte riktignok konsultere med ernæringsfysiologene på jobb først, og de konstaterte med at suppe var sunnere å lage selv, så han foreslo å sende makaroni. Thanks. Men så blir det suppe likevel. Og melkesjokkis. Og Sørlandschips. Og lakris (de har suggete lakris her). Og pålegg. Trodde ikke jeg likte Stabburet sin leverpostei, men så smakte jeg på Line sin litt og da likte jeg det visst likevel. Tunfisk og jeg derimot, vi har fremdeles en særdeles lang vei å gå.

Forrige uke var jeg på.. rockekonsert? Metal-konsert? Jeg vet ikke helt. Det gjorde iallefall vondt i ørene, og etter mye diskusjon med henne her



fant vi ut at

Og at alle bandmennesker ser mye høyere ut på scenen enn det de er i virkeligheten. De svetter ganske greit også.

For et par uker siden ble jeg akutt syk og hittil har jeg brukt firetusen kroner på lege/sykehusregninger. Fikk en senest idag på... tusen kroner. Takk gud for forsikring sier jeg bare. I Melbs har man iallefall ikke råd til å være syk. Og når vi snakker om penger kan jeg informere om at jeg brukte tusen kroner på sko idag. Ikke fordi jeg hadde lyst på de, men fordi jeg må ha de på jobb. Ååååh det er en hel måned av matbudsjettet mitt. Trist opphøyd i andre.

Rørebøtte Johnsen hadde bursdag på mandag, så da stilte vi med kake og sang. Jeg ønsket meg at Line skulle ønske seg en katt. Line liker ikke katter. Makan.

Nå har jeg utsatt assignment-skriving enda en gang og jeg har et stykk utslått Australiener i sengen min som nå må rulles ned på gulvet og bort i sin egen seng. Attenåringer nå til dags altså. Praiser livet for at eksen ga meg ipod touch, for de dagene jeg ikke orker å procrastinate på macen, procrastinater jeg på Instagram.

Breathing

Så måtte Line spørre meg om hva som egentlig foregikk på bloggfronten enda engang. Og da måtte jeg spørre meg selv. Vet ikke om jeg har outgrown det eller om jeg fremdeles synes det er enjoyable, MEN jeg får gi det noen forsøk til for nå har trossalt semester to på uni begynt og da finnes det sikkert plenty av ting å skrive om. Nå har jeg for eksempel gått gjennom kommentarer, og TYDELIGVIS har jeg satt på en innstilling som gjør at jeg må godkjenne en del av kommentarene deres? I didn't know, så jeg fant jo hundreogentusen (nesten) comments om alt mulig, datert helt tilbake til 2010! Noen har til og med laget header og greier. Jaja. Kanskje litt sent å svare på spørsmål om Skagis som ble stilt et og et halvt år tilbake? Sorry for det iallefall.

Okei, where to start. Jeg har jo for eksempel vært på Bali og der gjorde vi mye spennende. Var for en gangs skyld IKKE partysvensker (okei én natt da, men det tells ikke).

Derimot klatret vi på vulkan midt på natten (noe av det tyngste jeg ever har gjort - creds til frøken dum amerikaner bak oss som klatret i flip-flops), syklet hos de lokale med rishatt, var i apetempel (i'm telling you, aper er det skumleste jeg har vært borti i hele mitt liv), bodde på luksushotell med kingsize beds og complementary alt mulig rart og fikk venner med tallerkenøyne. Meget bra tur, med andre ord. Jeg trodde ikke det gikk an å bruke penger i land hvor et måltid koster atten kroner, men du og du. Nå er jeg så fattig at jeg faktisk MÅ ha jobb. Eller. Jeg har mulighetene til å leve på sekshundre kroner i måneden eller skaffe meg jobb. Jeg må ha en jobb. Om jeg så må sitte barnevakt for bleiebarn, SKAL jeg ha en jobb. Uansett. Minnene fra Bali er rimelig verdt det.








Herregud, å putte en måneds opplevelser ned på papir er ikke så lett gitt. Men Bali var fett. Dra dit. Og hvis ikke dere drar dit. Dra et annet sted. Reis. Det er så verdt alle pengene. Jeg har for eksempel kjøpt min første pakke med nudler. Jeg har ALDRI kjøpt nudler før. Nederlag. Men noe må man jo ofre for disse opplevelsene. Speaking of which, ble nettopp kalt inn til jobbintervju i en... tadadadda chicken shop. Jaja. Pengene må jo komme fra et eller annet sted? I think so. Pappa ville vært så stolt. Snorklet forresten også på Bali. Innså at jeg er jævlig redd for å ikke kunne puste med nesen under vann. Så nå vil jeg ta dykkerlappen, dere.

Eh ja. Uni har begynt da. Var ikke helt klar for det når jeg landet i Melbs en megakald onsdagsmorgen og måtte rett på politikk-lecture. Er forsåvidt fremdeles ikke klar for politikk. Tror faktisk aldri at jeg kommer til å bli det. Klassen min er full av.. politikere. De er så engasjerte og bare Stalin ditt og Hitler datt, mens jeg bare gjør det fordi jeg.. må? Også er vi plassert i grupper da vet du, stuck med de resten av semesteret og vårt land er.... TYSKLAND. Presentasjon på tirsdag, svarer noen av de på meldingene mine? Niet. Finnes de på Facebook? NIET. Argh.

Noe annet morsomt er at jeg, som mobbet Ina forrige semester for å måtte tegne i timene sine, nå har et jævla tegnefag. Jeg kan ikke tegne. Som i. Kan virkelig virkelig virkelig ikke tegne. Og i dette faget tegner vi dagen lang. Bortsett fra at læreren vår er fra Tyskland og heter Jaaaaaan, og han har ikke peiling på hva faget går ut på. Ikke vet han hvordan vi får karakterer og ikke vet han hva vi skal gjøre fra uke til uke. Fett og easy? Det er så åpent at jeg blir gal. Vi skal lage reflective journals, men vi kan gjøre det som vi vil og putte hva vi vil i de. Jeg vil bare ha en A, okei gutta? Eller kanskje en B. Men når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre..... så får jeg jo ikke det, FOR JEG KAN IKKE TEGNE. Forrige uke laget vi selvportrett for eksempel. Jan var ikke særlig imponert, det kan jeg si med en gang.


Oh, jeg sto på skøyter forrige uke. Miss it miss it miss it miss it so much. Så vil gjerne ha mine egne tilsendt snarest mulig. Takk takk.

Uansett, jeg skulle lagt meg for to timer siden, jeg har mistet timeplanen min og aner ikke hvilke fag jeg har imorgen, trening er klokken 07.00 am og jeg kjenner jeg dør litt allerede. Kan noen sende meg tomatsuppe med makaroni i posten blir jeg forresten ekstra glad, for jeg smakte på Line sin her om dagen og jeg hadde glemt hvor god instant-norsk mat er. Lager suppe selv også altså, mamma! Men noen ganger har man bare lyst på ting som smaker norsk. (Kremt, kremt 1 plenty rd, chisholm college, 3086 bundoora, VIC, Australia). Når vi først snakker om Line kan jeg meddele at hun har bursdag snart og at jeg skulle sette et par Magic Mike's foran øynene hennes, men dessverre har jeg vært på strippeklubb i Melbs og her er det verken Magic eller Mike og finne gitt.

Minner meg for øvrig på at både mamma og lillesøster har bursdag snart. Får bli med sms'en i år dere, Alexander Wang skjorten til mini og whatever mamma fikk ifjor gjaldt for minst tre år! Student nå vett.

Getting drunk on the thought of you naked

Jeg så for meg at vinterferien (for det er vinter i Aussie nå, remember, faktisk to grader her om dagen) skulle bli litt kjedelig, men den gang ei; Silje kom jo hit på en visitt! Jeg sa overrasket at jeg hadde brukt sekstusen på ingenting mens hun var her og hun trodde ikke på meg før i ettermiddag, når hun selv sjekket sin konto og var langt under null på mastercardet. Livet dere, livet. Vi hadde fullt program og den ene dagen skulle vi se på pingviner og hadde leid bil. SELVSAGT var veiene flooded når vi var midt ute i ødemarken så det ble en aldri så liten bomtur. Takket være Vestlendingen har jeg flere fine filmer av Silje som sover i bilen da, heldigvis.

Vi havnet så langt avgårde at vi var der det var jordskjelv forrige uke! JA JORDSKJELV!!! Var faktisk nesten 6 på den derre skalaen, og vegger sprakk og greier, likevel fikk jeg det ikke med meg........ Vi satt på kjøkkenet der jeg skal flytte inn også sjekket han ene facebook og bare did anyone notice the earthquake?. Neida, vi gikk glipp av det. Andre skrøt av både risting og ting som beveget seg i etasjen over, men likevel. NADA. Skuff.


kjekk1 og kjekk2

Ellers har jeg skaffet meg en venn fra uni og hun har gjort så jeg endelig begynner å finne frem ordentlig i Melbs. Har funnet verdens beste pizzasted, pannekakested og lunchested, verdens beste veggiebar og thairestaurant, not to mention verdens feteste bar med Hawaitema, en rooftop bar og et par butikker jeg mer enn gjerne returnerer til. Det har liksom blitt hjemme nå, i like!

Drittungene jeg bor med har endelig dratt hjem, eller flesteparten iallefall. Når jeg tenker meg om er egentlig den verste drittungen fremdeles her, det forklarer kanskje hvorfor jeg fant stekepannen min druknet i fett og pommes frittes når jeg kom inn på kjøkkenet ista. Jeg flytter luckily på mandag, så nå er rommet mitt helt kaotisk, hvem hadde trodd at 80kg klær kunne ta så mye plass? Hadde lunchdate med både hund og jenter her ista og vi satt trykket inn i hjørnet på sengen og på gulvet, uten å egentlig kunne bevege oss noe sted. Hvordan skal dette gå når jeg flytter til et mindre rom?



Jeg har nettshoppet så mye at jeg ikke lenger trenger å vise id når jeg kommer til kontoret for å hente pakkene mine, istedenfor spør de what did you buy this time? Mehhehe. Kjendis vett. Senest idag kom det en aldri så liten kjole og en aldri så liten Marc Jacobs på døren, plaster på såret når man er fattig! Når vi snakker om penger kan jeg jo kanskje si at jeg også har sånn halvveis fått jobb, så da er det mulig jeg faktisk har penger å leve for på Bali også!!! Vi skal gjøre så mye gøy, dere!! Gå på vulkan og apetempel og svømme og sånn.


Dette er forresten Ina. Hun skal ikke være med til Bali.

Oppholdet mitt i Sydney og besøket av Silje i Melbs gjorde meg fat og ekkel så nå er jeg på en healthy plan og trener for harde livet. Prøver iallefall. Er litt umotivert, så jeg skal bytte treningssenter og gå hardcore inn de neste to ukene, kan ikke være fat på Bali vet dere! Igår dro jeg for eksempel med meg Line og Lillian på joggetur, problemet er bare at de løp fra meg begge to. Jeg liker langkjøring på lavpuls/fettbrenningspuls mens de to spurvene raste av sted i full gallopp så JEG lå bakerst. Maken til frekkhet. Nå skal det kanskje sies at jeg ikke har løpt på nesten tre måneder heller da, datt jo ned trappen for tredje gang og slo opp leddbåndsskaden min sist jeg var superdritings. Sjarmerende, I know. Hvertfall så er jeg megastøl idag, men ser likevel (nesten) frem til å teste intervaller imorgen. Må bare fikse alle gnagsårene mine først.

Har fullt opp av dater (av alle slag if you know what i mean hehehehhe, neida), både frivillig arbeid og middagscatchingups med alle mulige folk hoper seg opp og før jeg vet ordet av det, sånn er det å være poppis vet dere. Pappa sendte meg for øvrig melding og spurte når bestemor kunne ringe meg, når som helst svarte jeg, så nå regner jeg med å få en telefon midt på natten, tidsforskjell har ikke de gamle hørt om vet dere. Og asporpospoppopoosss gamle mennesker så er lillesøster på ferie nå. Europaferie!!! Tenk på det!! Jeg vil og til Roma og Paris :( HEHEHEHEH Men så bor jeg jo i Australia istedenfor.

Som en kjærlig avslutning kan jeg informere om at jeg hadde glemt hvor sicko allergisk jeg egentlig er mot e-stoffer. Line tok meg med på sugar station, og dere... det er smågodthimmelen. Ikke like mye smågodthimmelen som på Spar i Re, MEN smågodthimmel i Aussieland. De har til og med fersken som smaker.. norsk godterifersken. Klarer med andre ord ikke å holde meg unna, og nå betaler jeg prisen så det synger. Hele brystet, armene og magen er covered i utslett og jeg klør meg snart til døden. Åååh jeg ville jo bare ha litt sukker!

We were made for each other

Hoihoi, så ble det eventyr på meg også da. Dere skjønner at jeg var ferdig med semesteret mitt for to uker siden, men kunne ikke si noe fordi jeg skulle overraske et stykk bursdagsjente i Sydney. Fløy opp på torsdag og måtte skjule meg hos Silje i fire dager (vi var nær på å bli busted flere ganger), så da rakk jeg et par runder på gode gamle vodka redbull, litt jakting på fremtidige husbands og en god brann av mastercardet. Bursdagsfrøkna ble meget overrasket og ikke minst stresset når de plutselig ble seks til lunch og ikke fem. "Jeg har jo bare fem skjeer....og fem sandwhicher".






Ina ble VELDIG glad for det FINE bursdagskortet sitt




Før vi dro ut til ødemarken der Ina bor var Silje og jeg forresten turister på akvarium og serr dere, DER ER DET MYE RASK FISK!! Det var oss og asiaterne med tretten speilreflekser rundt halsen og vi hadde tiden av livet vårt ass. Spesielt når vi så den raske haien! Begynte nesten å gråte vet dere.



Og på Bondi, DER er det mange kjekke menn! Spesielt i den utendørs treningsparken. Herregud, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Prøvde å overtale Silje om at å sirkulere rundt parken var et veldig bra alternativ til å se på menn med hunder langs stranden, men den gang ei. Tror jeg må sjekke om Melbourne har samme park, isåfall skal jeg begynne å bli fast innslag der.

Når vi først snakker om kjekke menn kan jeg meddele at Ina sin roomie er veldig kjekk uten overdel. Han er riktignok tre og en halv centimeter høy, men det var en pleasure å være på besøk med en slik toppløs muskel ute på vandring.Vi var forresten på kino ute i ødemarken også, og der så vi en film om BABYER! Silje drepte meg nesten, men hun innrømmet at NÅR hun får barn skal hun fóre de med vodka redbull. Dere ser jo hvor bra det har gått med meg, tenk så fantastiske barna hennes blir da!

Også MAMMA ANNA, må jeg bare meddele at du har gjort en dårlig jobb med yngste barnet ditt. Silje har begynt med konemishandling på fylla.

Hun gikk fra å være så happy

til å være sinna fordi jeg lagde ansikt fordi kebaben hennes smakte chillisaus herfra til månen, hun claima for øvrig at det var shredded carrots som gjorde den sterk. Også ble jeg offer for mishandling da, dere. Så kan vi demonstrere hvem som ikke husket noenting dagen etterpå.



Hun skulle også dra fra Australia for hun fant seg ikke i at det ikke var lov å spise kebab med spicy carrots i taxien. Mehehe. Goodtimes.

Jeg har også lært at i penthousesuiten på Hilton kan man ligge alle veier i sengen, at sushi uten sjøgress rundt ikke smaker altfor verst når man dreper den med soyasaus, wasabi og ingefær og at man blir sykt kul av å rocke på VIP med noen sine briller og andre sine LV skjerf. Blir litt mer voksen hver dag vet dere! Og før jeg dro til Sydney var jeg på trening med 92, og han kan gjøre pullups! Så det øver vi på. Klarte riktignok ikke kle på meg ordentlig dagene etterpå, men det var gøy. Ny personlig trener right there.



Har brukt så evinnelig mye penger på mat, men seriøst dere, mat er gull verdt. Derfor det er så kjekt å trene hver dag - da kan man i teorien spise akkurat det man vil. Silje sa for øvrig at jeg hadde gått ned i vekt siden sist hun så meg, og buksene mine er blitt en smule for store - noe som irriterer meg for da må jeg gjennom en ny helvetesdag for å finne noe som sitter bra, men etter Sydney trillet jeg nesten hjem. Bare å bruke typ 150 dollar på ÉN restaurant skal godt gjøres her, men trust me, been there done that.



Nå har jo lånekassepengene kommet trillende inn, så jeg har blitt vill på nettshoppingen. Den sorte, keramiske klokken jeg har ønsket meg et halvt år er endelig min, Jeffrey Campbells som jeg faktisk kan gå med er på vei, litt kjoler og Toms kan godt være på vei, og ikke minst har Acne fått et lite besøk. I like. Men nå er jeg blakk igjen, så jeg får gå tilbake til å spise brødskiver med smør - det eneste jeg har hatt i kjøleskapet mitt den siste uken, så jeg kanskje kan leve på Bali også, hørt det er ganske kjekt.

Det kan tenkes at jeg har begynt med Instagram. Silje prøvde å lure meg i Sydney, jeg sa nei. Men så er det jo enda et element til å snoke med, which I like, så det er mye mulig at jeg heter keepcalmandgoogleit og legger ut enda mer meningsløse bilder enn de som finnes her.



OG jeg har funnet en likesinnet å ta nye pupper med. En dag i fremtiden dere, skal jeg har proporsjonal kropp. Elsker dere ikke forresten når man blir tagget i et utested sine bilder også har man plutselig på seg orange leppestift? Hot.

OG HALLO HAR DERE SETT AT CHANNING TATUM ER MED I EN FILM OM STRIPPING? Gjett hvem som er å finne på første rad når den har premiere? Moi.

Føler forresten at jeg har jukset meg gjennom første semester på uni siden jeg ikke har en eneste eksamen.... Også er det rimelig kjedelig å være ferdig med semesteret sitt når alle andre må nerde minst en uke til. Er grenser for hvor mange ganger man kan vindusshoppe alene før det også blir rutine. Uansett, jeg er IGJEN stappet med antibiotika og alt mulig annet tull, så nå skal jeg powernappe litt før det er film og takeaway laterzzzzz.

Anything you want

Gjett hvem som har levert inn essay og nettopp fant ut at man kunne jukse på quizen? MOI. 30/30, det var jo trist. Jaja, så blir det ferie i år også dere! Været i Melbs er shit for øyeblikket, med både regn og vind, så pakken med ullsokker, varmeflaske, uggs og parkas (og typ tolv poser holiday dip) fra pappa kom meget beleilig frem. Når vi først snakker om pakker kan jeg også informere om bursdagsgaven jeg fikk av mamma-Anna aka mammaen i vennegjengen; tidenes beste kort og konvolutt, og not to mention haugevis med gratis kondomer. Trenger nesten ikke tenke selv når man har en så smart mamma-venn som blir bekymret over havet med 92 som eksisterer i dette landet, haha. Fikk forsåvidt masse sjokolade og candy også, MEN det har jeg faktisk spist opp på én uke...... Merker de ekstra kiloene på trening, for å si det sånn. (Kan kanskje ha noe med... kremt, alkoholen å gjøre også).



Har jeg forresten vist dere hvordan ankelen min ser ut for tiden?

Anbefaler med andre ord ingen å falle ned trapper hvis de er keen på å fortsette med intervaller. Jeg og ankelen min må nemlig forholde oss til """løpeturer""" i form av.... gåturer.

Hvertfall. Jeg har blitt forelsket i Justin Bieber, han er den nye Zac Efron, for å si det mildt. Setter på Boyfriend typ hele tiden også blir jeg kjempelei meg fordi sangen er så kort, så da setter jeg den på igjen. Og igjen. Og igjen. Det er ikke håp, vett.

Hadde for øvrig et par stolte moments på byen forrige uke, hvor jeg rett og slett bestemte at hvis man våkner og ikke husker at det skjedde.. vel, da skjedde det ikke heller. I mine tilfeller husker jeg jo som regel verken å ha dratt fra vorset til byen, eller å ha kommet hjem, så disse stolte momentsene skjer stadig vekk kan dere tro. Var på middag og vin på fredag for eksempel, og da sovnet jeg rett og slett i sengen til han som bor i leiligheten, alene, mens alle de andre var ute på eventyr. Neste gang dere, da blir det eventyr på meg også!


Ser jo egentlig hvilken vei det gikk allerede her, når jeg tenker meg om

Til tross for mye alkohol og drittmat stabler jeg meg iallefall på trening så ofte som mulig, det letter samvittigheten og gjør at jeg nesten kan spise det jeg vil! Også er det gøy å prøve og pushe gjennom pull-ups now and then. Har fått tips av en 92-er (med sabla digg kropp mehehhe (okei da, det er lov å late som de har en papirpose på hodet?) om hvordan jeg skal få til disse pull-upsene alene, så idag begynte jeg litt fra scratch. Glemte at jeg skulle gjøre smale pull-ups med omvendt grep og i det jeg hadde kommet halvveis hjem kom det et stykk vestlending ropende og kjeftende etter meg, så da bar det rett inn på trening igjen. FLINKE! Armene mine skjelver forsåvidt smålig enda.



Forresten så hadde jeg og han kjekke i klassen én tutorial ALENE sammen, HVOR kleint. Også bestemte en venninne seg for å sende en meget pågående melding fra meg til han på facebook....... Once again, kjekk gutt i klassen 1, Marita 0. Går med hodet bøyd gjennom skolen nå, for å si det mildt.



Velvel, Justin Bieber og Never say never venter på meg. Vaskedamen kommer jo imorgen, så med mindre jeg vil hun skal støvsuge opp hele veskesamlingen min må jeg kanskje flytte klesskapet mitt opp fra gulvet og tilbake der det hører til. Skal innrømme at jeg savner ett stykk irritert mamma som må ha det ryddig og dermed rydder rommet mitt på trass. Jeg har for mye tiiiiing! Mens vaskedamen er her satser jeg for øvrig på å være i den eksklusive shoppinggaten på... vindusshopping. Og lunch. Men i teorien; på jakt etter min fremtidige ektemann (mitt fremtidige hus).

You're just a baby

Haha, idag har jeg hatt tidenes mest produktive dag. Fruktmarked, typ seks timer med Skype med Ina og lillesøster (+ kjæresten til lillesøster, gjennom telefonen), McDonald's... Også har jeg ryddet rommet mitt. HEJHEJHEJ! Det har seg nemlig slik at jeg har vært ute to dager på rad, og slikt fungerer dårlig for sånne gamle mennesker som meg. Trenger jo en måned til å recover etterpå. Bursdagen min var great success, både middag og vin på selve dagen og ute på fredag. Eller, jeg var som vanlig drita på goon så jeg husker ikke fredagen. Hadde rød leppestift vet dere, og man vet jo at det ikke går særlig bra. Våknet livredd for å ha halve ansiktet klint inn, but no. I was clean.Vi var tydeligvis på et av disse utestedene hvor alle 92'erne med singlett og småjenter uten klær vanker, men igjen, jeg husker det ikke. Føler jeg gir så bra inntrykk av meg selv.



Hadde en aldri så liten accident før vi skulle ut, selvsagt. Satt og skrev med en penn som begynte å lekke og før jeg egentlig oppdaget det hadde jeg tatt meg i håret. Så da hadde jeg et herlig lite blått innslag i håret. Har det forsåvidt enda, når jeg tenker meg om. Flere bare åh herregud jeg digger håret ditt og jeg bare ... ja. Gjorde det med vilje da. True story.

Ellers fikk jeg tilbake et essay med min første strøkne A+ her om dagen! Døde i timen når han fortalte hva mange hadde gjort feil og var sikker på at mitt essay bar oppskriften til fail (eller i det minste akkurat pass), men isteden fikk jeg tilbake ark som det kun sto "excellent" på og beskjed om å bli igjen etter timen. Var jeg litt stolt da? Yeees. Spesielt når han sa han ville anbefale meg å gjøre honours year etter endt bachelorgrad. Jaja, så kom det noe godt ut av IB og Skagis likevel da, dere. Og nå har jeg kun en quiz og et essay igjen før det er bring on Sydney and bring on Bali!!!

Jeg har fått nok av å leve i dyreparken og etter en påtatt opptreden med gråtkvalt stemme fikk jeg lov til å bytte over til Line's residence før neste semester starter. Tror ikke engang jeg kan forklare hvor mye jeg gleder meg til å iallefall kunne sove litt før to hver natt og slippe konstant hyling i gangene, og det at jeg da har tusen dollar mer å leve for hjelper greit det også. Eneste downside er at det ikke lenger er gratis å trene og at det ikke er sånn altfor bra wifi borti der, men det skal jeg overleve. Vestlendingen, som for øvrig egentlig er degradert til tunfiskjenta, er worried for at me leaving Menzies betyr no more friendship stakkars, så jeg må bruke hver dag på å forsikre henne at jeg fremdeles trenger noen å gå tur med, noen å stjele te av, noen til å la meg printe gratis i computer laben, noen til å la meg stå på låret til når jeg gjør pull-ups og ikke minst; noen som vet hvordan man skrur på vaskemaskinen - for det vet ikke jeg.


HAHAH her spilte vi forresten """gris""" bare med.. skjeer?

Jeg måtte ringe besteforeldrene mine og takke for bursdagspenger og slikt og bestemor var såååå fascinert over at jeg hørtes så klart gjennom telefonen helt fra andre siden av verden, haha. Hun fortalte forsåvidt også at hun var veldig stolt og imponert av meg og ikke minst at hun snakket med bildet av meg på veggen hveeeer dag. Og at hun og bestefar har vært sammen i 75år, men etter mye tenking kom jeg på at bestefar er jo bare 78, så hun må ha regnet litt feil stakkars. Åh håper jeg blir så søt når jeg blir gammel; mulighetene er jo der, for jeg er jo riiiiimelig søt nå.

Men nå er klokken langt forbi sengetid og jeg skal faktisk ta 11 pull-ups med hjelp imorgen så nå må jeg forberede meg mentalt. Dessuten skal jeg nerde en draft av essayet mitt og fylle ut altfor mange coversheets, busy dag dere, busy dag! (Får forresten gratis pizza til middag = saving money).




Anti

Husker dere jeg sa jeg hadde gruppearbeid med en som ikke hadde facebook og var litt merksnodig? Gruppearbeidet er over og vi fikk iallefall en A. Tenkte bare det var viktig å informere om en slik vitalitet.




Nå har jeg nettopp sett på budsjettet mitt og jeg har nok penger til å betale husleien neste måned. That's it. Så er det tomt. Rik, sier dere? Jaaaada. Så nå må jeg vel for alvor skaffe meg en jobb. Har levert inn CV her og der, men sjansene for å få jobb i dyrebutikk når man aldri har jobbet noe annet sted en Spar er vel kanskje ikke så store.

Tenkte bare jeg skulle informere om hvor truffet jeg følte meg når jeg så dette bildet,

det har seg nemlig sånn at i noen av lecturene mine så dukker ikke vennene mine opp og da må jeg sitte alene. Gidder ikke intrude noen sin gjeng, så jeg finner meg liksom en stusselig rad og setter meg alene der. SÅ vet dere, kommer det noen som KUNNE satt seg ved siden av meg. MEN NEIDA, de setter seg et sete unna, sånn at alle SER at jeg er TIDENES LONER. Skjer hver gang.

I helgen har nesten hele gjengen vært hjemme for å rote litt i huset til mor og far, så jeg har nytt stillheten til de grader, dessverre er de i full gang med fotballspilling og synging/hyling i gangen her nå, så jeg har trukket meg tilbake (les; smelt døren igjen) for å skrive et essay jeg har planlagt å skrive i typ... en måned? Dette er hatfaget mitt, så jeg bryr meg ikke sånn altfor mye. Bestått er akseptabelt rett og slett for jeg skal aldri ha det igjen (og meheheh første året på uni teller ikke).



Det var jo 17.mai på torsdag, og i Melbourne er det tydeligvis ikke nok nordmenn til å mekke tog. Mens Silje og Ina spiste vafler med brunost (!!!!!!!!!!) og forklarte folk at det ikke var Sweden Day, var vi på Ikea. (De jeg bor med var fast bestemt på at jeg skulle på date, så etter mye diskutering og forklaring fikk jeg liret ut et "Happy Norway Day" før jeg gikk.) Jeg skrøt på meg at jeg skulle spise MINST FIRE PØLSER, men når jeg kom til to og en halv + fem glass solo og en daimkake sa det rett og slett stopp. Men synging av nasjonalsangen og stjeling av flagg fikk vi da til! Kom oss til og med helskinnet gjennom en natt på Carlton Club uten å miste medlemmer av crewet til rike menn på casinoet. Flaks!







Og imorgen er det tid for bursdag igjen. Å fylle 21 her er megastort og de har fest av typen man ser på My Super Sweet 16 på MTV med både granny og halve landet tilstedet. Jeg er jo ikke akkurat superfan av min egen bursdag, så ingenting annet enn en casual middag står på planen. Har ikke engang kjøpt trøstegave til meg selv i år!! Det eneste jeg egentlig vil ha er en tekopp man kan drukne i, pukka-te og en varmeflaske og deeet kan jeg gå på jakt etter en annen dag. Varmeflaskene her kommer forsåvidt i to deler, en del med selve flasken også må man kjøpe pelsen rundt........ Åh, så smart, Australia. Okei da, så vil jeg ha hele Nike-butikken i Smith Street også. Men jeg har nok treningstøy, jeg bare vet det. Oppdaget hvor den dyre shoppinggaten er for ikke så lenge siden, og selv om jeg har vært inne på tanken om at jeg både trenger ny klokke og nytt handlenett fra LV, har jeg måttet innse at jeg rett og slett er så fattig som det overhodet er mulig å være just nu og at jeg får kjøpe gaver til meg selv når jeg blir rik igjen.

Okei da. Så skal jeg feire på fredag. Selv om jeg ikke akkurat har råd til det heller. Og kroppen min tror jeg snart blir anti-alkohol. Stakkars. Jeg har alltid hatet gutter med kviser på ryggen, og nå dere... Nå er jeg snart som de. For jeg kan love dere at goon fra Aussie-land ikke er spesielt bra for verken innsiden eller utsiden av kroppen. Det hjelper liksom ikke å trene hver dag når treningsrommet, to ødelagte ankler og et betent kne begrenser hva man kan gjøre. Tror ikke jeg kan forklare hvor lei jeg er av ellipsemaskinen og å ikke kunne kjøre ordentlig ryggtrening fordi det er altfor lett å løfte feil.........



Ellers kan jeg informere om at vi var på jakt etter future husbands igår. I Melbourne spiller de ikke soccer nemlig, neida. I present to you. Footy. Sporten jeg aldri hadde overlevd mer enn to sekunder i, hvor alle guttene har pretty tight shorts, store lårmuskler og de fineste armene på planeten. Og målene ser ut som de kommer fra Harry Potter da. (Prøv å fortelle det til Melbournians - de ser på meg som om jeg nettopp har spyttet ut toppen av frekkhet). Det var for øvrig iskaldt og vi hadde en meget stinkende mann foran oss som reiste seg opp hele tiden. Oppdaget at det finnes noen her i verden som ikke burde vært foreldre da, for å si det sånn.

Kom meg forresten til legen til slutt, og etter mye diskusjon med resepsjonsdamene om at jeg faktisk har vært der tusen ganger før, fikk jeg antibiotika. Legen sa riktignok at jeg skulle ta to piller om dagen i ti dager, men så ga hun meg bare ti piller og det er jo for...fem dager? Så nå skal jeg i teorien være frisk. Selv om jeg fremdeles hoster.

Okei, nå er det essay-tid. Målet er å skrive et fullstendig avsnitt før det er leggetid. Sikker på at jeg kommer til å hate Skins innen Juni.

Fremtid

Okei, tror dere ikke jeg kom til fryseboksen på kjøkkenet og skulle ta ut brød, FOR SÅ Å FINNE UT AT PIZZAEN MIN VAR BORTE?! Kjøpte pizza på salg vett, gledet meg en hel uke til å ha den til middag og den dagen jeg skulle spise den...... gone. Åh, jeg blir så irritert. Også kan jeg liksom ikke anklage de jeg bor med, for alle andre på Menzies har tilgang til kjøkkenet vårt. Også kom jeg inn på kjøkkenet igår og bare... er ikke det min kasserolle? Joda. Der sto den. Fint på benken med deilig inntørket mat i. BLIR SÅ GLAD NÅR DET SKJER.

På onsdag hadde vi floor crawl, med andre ord inntak av alkohol i forskjellige rom i huset jeg bor. Utkledd som.. aboriginals. Utrolig racist, I know. Var så heldig at noen måtte ta en jelloshot ut av øyet mitt, og selvsagt var jeg den utvalgte til å gi lap dance til han ene lederen her. Kleint, much? Yes. Veldig deilig å ha både øving til et live nyhetsshow og en presentasjon dagen etter, for å si det sånn. Jeg bør kanskje også nevne at jeg falt ned trappen (ja, igjen) når jeg tråkket over den ankelen jeg skadet for noen år tilbake, så nå koser vi oss med bandasjer, isposer, halting og ikke minst; en hoven, blå og kokvarm ankel. Uoppmerksom nummer én, right here!

Ellers er det snart 17.mai og siden det for meg betyr å spise så mange pølser og is man klarer på en dag gadd jeg ikke joine Ansa's arrangement (kan ha noe med at jeg har 30 AUD å leve på resten av Mai også). Vi skal derimot ha vorse på IKEA!!! Vi var på Ikea igår nemlig, og der dere, FANT VI SOLO! Og knekkebrød. Og kjøttboller med potetmos! Det var kjempegøy! Etter å ha spist large posjon med kjøttboller (typ tjue kjøttboller mer enn jeg normalt ville spist til middag), sneglet vi rundt og prøvde senger. Herregud, sengen min på campus er så vond at jeg kunne kastet noe på den, og hadde det ikke vært for at man blir vekket av vakter hvis man sovnet i sengene på Ikea kan jeg love dere at vi hadde sovnet som barn der. Men hvertfall, én pølse koster $1 så på torsdag skal jeg spise pølser til jeg dør. Kanskje akkompagnert av litt goon. Hvis jeg blir frisk. Våknet nemlig med superhoven hals, muskelverk og feber..... Kan hende jeg må krype til legen likevel, selv om jeg til enhver pris prøver å unngå akkurat det.

Det er forresten morsdag her nede nå, så alle har dratt hjem. Er så fantastisk deilig med stillhet, ingen hyler, ingen bruker soverommet mitt som fotballmål og ingen tetter igjen vasken med tunfisk. Lykke! Og vet dere hva som er enda mer lykke? Jeg skal til Bali i Juli!!! Bestemte at det skulle være bursdagsgave til meg selv, og jeg gleder meg sick. Blir ikke så aller verst å bytte ut ti varmegrader og regn (!) med 11 dager strandliv. Wiho. Hva jeg skal gjøre resten av ferien derimot... Vet jeg ikke. Det var dette med å skaffe seg en jobb da. Jeg har jo ikke eksamen!!!! I teorien kunne jeg vært ferdig nå, har kun to essay igjen, så jeg jobber litt smått hver dag. Det ene er nemlig et essay om bruk av sosiale medier under 22.juli og den nå pågående rettssaken, så jeg synes det er litt tungt å gjøre research - but I'll get there in the end.

Og forresten, selv om jeg ikke er sånn altfor aktiv på Twitter, betyr ikke det at jeg ikke er verdens største snoker der inne. Det er jo genialt for stalking! Men noe jeg legger merke til, både der og på facebook egentlig, er folk som skal oppdatere på engelsk - også kan de ikke stave. Jeg mener, HVOR vanskelig er det egentlig å slå opp ordene i ordboken før du publiserer de til en hel verden? Kleint å lage en status som skal bety én ting, også betyr den noe helt annet fordi du skrev et ord feil. Dagens irritasjon, right there.

Lillesøster driver å ber om at jeg skal bli gravid. Er det håp i verden? Nej.

 

Ting Australia har lært meg

Jeg har klødd i fingrene i flere dager, men blogg.no har vært nede så vi får ta til takke med at det kanskje fungerer nu. Nå som jeg har vært på andre siden av verden i tre (!) måneder er det vel på tide å fortelle hva jeg har lært. Det har seg nemlig slik at jeg alltid lærer ting jeg aldri kunne forutsett før jeg dro. La meg elaborate.

For det første, når man sier det "bare" blir fem grader her på vinteren så ER det kaldt. Jeg fryser så mye at jeg sover med flere gensere og to par sokker hver natt. Ikke bare savner jeg alle varmeflaskene mine, jeg savner til og med den hullete Bergansen. Ikke at jeg ville brukt den her nede, for idag hadde han kjekke i klassen min på seg boblejakke og det.. så ikke så bra ut. I guess man blir så akklimatisert at femten grader og litt vind plutselig virker som minus ti og orkan, derfor har jeg altså blitt syk. Faktisk så syk at de i huset mitt lurer på om ikke jeg skal ta medisin snart, fordi jeg hoster så høyt. Nei, sier jeg da. Hvorfor jeg sier nei skal jeg komme tilbake til.



Det er noe merkelig med den unge befolkningen i Aussie. Uansett hvor bombesikker du er på at vedkommende er over tjuefem år kan jeg nesten garantere at de er født i 92 eller 93. Jeg hadde for eksempel en dyp samtale med en fyr med skjegg og solbriller og tatoveringer og hele greia, han hadde reist i Asia og "funnet seg selv" og la ut om fortiden sin som overvektig. Så der satt jeg, overbevist om at han var nærmere tretti. NEIDA. Født i 92. Så kommer det en jente inn i klassen min, ripped, treningstights, ingen sminke og håret i tenkesveisen. Igjen, overbevist om at hun var nærmere tjuefem. Neida. Født i 93. Foretrekker gutter på 17 år. Trekløveret av kjekke gutter i klassen. Overbevist om at de er tjuefem. Neida. Like gamle som meg. (Mistet for øvrig litt gnisten for de når jeg stalket de på Twitter og så de bare twitret om sport..... boring much?). And the story continues. Alle barna jeg bor med. 92 og 93. I begynnelsen hadde det ikke så mye å si men nå dere, merker jeg aldersforskjellen.

Barn i Australia mangler oppdragelse. Okei, kanskje litt over the top. Men jeg bor i en dyrepark. Her snakker vi at kjøkkenet er så skittent at jeg nesten aldri går inn dit uten sko. Dusjen er dekket av svarte uidentifiserbare hår. Gulvteppene er trukket inn i knuste egg. Vi snakker pastasaus nedover veggene, vin blandet med nudler utover gulvet, litt mcdonald's her og litt melk der, og ikke minst vasken tettet av egg, kenguru og hvitt brød. Eller tunfisk. Tunfisk er egentlig en stor slager. De nøler ikke med å stjele mat fra andres kjøleskap (og da snakker jeg ikke om en halv gulerot, jeg snakker hele boksen med grønnsaker), og siden de ikke har kjøpt teflonstekepanne selv tar de gladelig noen andre sin og etterlater den full av metallskraper og moste poteter sånn at vaskedamen setter det inn i stinke/roteskapet så når andre skal bruke de selv må de vaske opp litt mugg og deilige rester fra forrige uke. En ting er å låne. I don't mind. Men da spør man. Og hvis ikke man spør så vasker man det og setter det pent tilbake. Jeg ville aldri brukt noen sine ting, halvveis ødelagt det og etterlatt det skittent på benken. Kan iallefall si at jeg merker at de kommer rett fra mor og fars trygge favn.

Videre kan jeg informere om at barn i Australia er høylydte. Når jeg forteller hvor høylydte de faktisk er er det ingen i Norge som tror på meg. Men Ina fikk erfare det når hun prøvde å sove her i påsken, og da var de fem stykker, ikke TJUEÅTTE. Everyday er drinking day, men egentlig trenger de ikke alkohol for å H.Y.L.E utenfor døren min. De kunne like gjerne stått over meg i sengen og skreket meg inn i øret. Jeg er sikkert høylydt når jeg har det gøy, men jeg roper ikke til den jeg ser på TV med og jeg hopper ikke (bokstavelig talt) på dørene til hver eneste person jeg bor med hver kveld før jeg legger meg. Han ene her er kanskje sytten år og laget en utroooolig stygg dyrelyd én gang som alle lo av, nå går den igjen HVER dag, flere ganger daglig. Sorry, men det er ikke morsomt lenger. Her en dag var de for eksempel drita, og utfordret hverandre. Han ene dro i brannalarmen KLOKKEN 02.30 og da måtte alle ut. HALV TRE PÅ NATTEN. Vi sto ute en herlig time mens to brannbiler kom kjørenede og vi fikk bot på TOTUSEN DOLLAR. Det går ikke an å forklare engang. Hvis man vil være sosial er det helt fantastisk å bo på campus, men de dagene man trenger å gjøre arbeid, vil legge seg tidlig eller er utslitt av feber, kan man bare gi opp før man i det hele tatt har tenkt tanken. Og derfor sa jeg nei til medisin mot hosten min. De vekker meg om natten = jeg vekker de om natten. Læreren min sammenlignet faktisk soverommet mitt med en low security fengselscelle i et av fengselene her. Nice.

Tights og truser. Jentene her... går fortsatt med tights uten å dekke rumpa. Og det er forsåvidt greit. Jeg er jo til stadig å finne i klasserommet i treningstightsen min. Men så bruker de truse. Som i snoopy-trusene vi brukte i... 6.klasse? Jeg vet ikke jeg, men supertrang tights og trusekant er aldri en slager. En gang (når jeg var full...) spurte jeg hun ene i huset mitt om de i det hele tatt brukte annet undertøy og hun bare nei, det er ikke vanlig her. Og ryktet på gaten forteller meg at guttene her synes snoopy-varianten av truse er hot hot hot. Snakker ikke egen erfaring her, men Pierre Robert bomullsstringen har slått godt an flere ganger. That's for sure.



Skolerelatert kan jeg fortelle at de fleste her suger i gruppearbeid, hvilket er annoying considering at jeg studerer media og mye er basert på nettopp gruppearbeid. Satt på biblioteket og skulle jobbe med gruppen min på fem, èn dukket opp. De sier de skal gjøre ditt og datt til neste gang, ingen gjør noenting. Kjekt at hele gruppen får samme karakter, dere. Også leser de direkte fra manus. Hadde tre presentasjoner fra andre grupper igår og de sto med A4-arket foran ansiktet, ingen så opp en eneste gang, ikke engang en eneste gestikulasjon var å finne, og når de var ferdig..tror dere ikke læreren var SÅ imponert og bare yesyes, very nice thank you so much? Joda.

Selv om jeg synes det er mye rart å finne her, så tror jeg de synes jeg er minst like rar. Ikke bare dør de av at jeg trener før skoletid og spiser havregrøt med cottage cheese, kanel, granateple og banan til frokost, de synes også det er rart at jeg går tur. Vestlendingen og jeg har resonnert oss frem til at det bare er nordmenn som går i frisk luft bare for å.. gå. De får faktisk nesten sjokk når jeg sier at jeg går en halvtime til matbutikken istedenfor å ta trikken tre stopp. Goodtimes. Også vet dere, hadde jeg på meg joggebukse, rosa Nike-sko og rosa softshelljakke med Bergans-fleece under fordi vi skulle på gåtur i kulden, og i det jeg kom inn på kjøkkenet bryter hun ene ut haha, SE hva du har på deg. Og jeg bare ..ja, se.

En dag det var drikkedag her, bakte jeg og Vestlendingen rundstykker, kanelboller og knekkebrød og alle bare ........hva feiler det dere? De skjønte ikke hva vi bakte, eller hva funksjonen av det var. Prøv å forklare knekkebrød med brunost til noen som aldri har sett knekkebrød før. Vi laget for øvrig litt for tykke knekkebrød så jeg pleier å riste de før jeg spiser de, og da bare rister du müesli-barer? Og hvorfor har du pålegg på de? Og hva er den skjæregreia du ødelegger osten med? Alle disse rare menneskene altså. Det beste var forresten når Line og jeg fikk typ ti stykker til å smake på brunost, de fikk EN skive på deling og likevel fikk vi halve skiven tilbake. Så nå sier de til alle at i Norge spiser man geitost med karamell. (Det kan godt hende de tror vi har isbjørn i hagen også, men det er ikke min skyld). De synes forresten at det er meget forvirrende når jeg lager mat uten oppskrift og når jeg prøver å forklare at jeg ikke klarer å lage mat når jeg følger oppskriften forstår de ikke. Ta for eksempel søndag morgen, jeg laget proteinpannekaker og alle satt rundt meg helt forundret. Laget sunn risotto med brun ris i forigårs, og da var det helt krise - for man kan faktisk ikke lage risotto uten risottoris og oppskrift. Men da har de jo iallefall noe å tenke på.

Til slutt kan jeg også informere om at det finnes nok av Australere i Magaluf-antrekk aka partysvenske-singlett på et hvert utested her. Selv om jeg er kongen av partysvensker så føler jeg meg faktisk litt utilpass når disse singlettmenneskene (med øyepiercing) kommer bort og nesten inviterer meg til litt samkvem på toalettet. Og som jeg jo har forklart - de er mest sannsynlig født i 94 uansett.

Ps. Forrige helg var jeg en spontantur på byen etter å ha spist verdens beste pannekaker med is og jordbær også måtte jeg finne veien hjem selv. Godt kjent med Melbourne nå, for å si det slik.

Ps. 2. Jeg har fått meg nye ektemenn (ja, vi skal dele. Sharing is caring i Ausse. Det har jeg lært.)

stars, they burn

Fytti fy. Nå er det kaldt i dette landet. Jeg sitter og later som jeg er intelligent med Jason Mraz sitt siste album på øret, ikledd to par ullsokker, to skjerf og et (ubrukelig fleece) teppe. Line sin sentralvarme er skrudd på. Min er ikke. Line betaler mindre husleie enn meg. Gir det mening? Niet. Også vet dere, var jeg på besøk med boller og rundstykker hos en av de norske som bor her, og tror dere ikke han har leilighet med spotter i taket, dobbeltseng med VARMETEPPE, varmeovner, vifter, OPPVASKMASKIN og ikke minst sin egen dusj? Åh jeg ble så sjalu at jeg nesten begynte å gråte. Men så gjorde jeg jo ikke det. For jeg har trossalt ni fine kvadratmeter og boltre meg på jeg, ikke tenk på det.



Så igår da, dere. Mens alle var på gli med Goon-posen var jeg på gli med Zac Efron, if you know what I mean. Neida. Eller joda. Dro med meg vestlendingen på kino for et par timers sikling. OG HERREGUD DERE. Hva skjedde med gutten med bollesveis i High School Musical? Nå er han jo. h.e.i.t. Også har det seg jo slik at jeg egentlig er ferdig med gutter på langitd, men etter den filmen der. Tror jeg skal ta meg en tur oppover kysten og jakte på surfere med tatoveringer jeg.

Siden jeg altså var edru for andre uke igår, var jeg heller ikke fyllesyk idag. Dette resulterte i at jeg turte å ta en joggetur. UTE. Første gang siden leddbåndet røk, og jeg holdt ut en hel time. Overrasket over meg selv og meget glad for å ha brent over syvhundre kalorier i pøseregnet. Det er noe eget med å løpe i regnet altså, mye tyngre og de første ti minuttene er helt jævlige, men når man først kommer inn i den rytmen er det som om jeg er unstoppable. Godt for helsa vett!


Svett og jævlig nice, kontaktannonse anyone? (søker joggebuddy forresten)

Vestlendingen og jeg er fremdeles på trening i syv-tiden hver morgen og målet vårt er til stadig å klare chins/pull-ups på egenhånd. Foreløpig klarer jeg seks med hjelp og frøken Vestlending... vel, hun er maskin, så det er ikke så viktig. Rommet er så lite og dårlig, men vi har til tendens å gjøre det beste ut av saken så de gangene vi er alene er det full fest. Ikke bare står vi med hver vår ipod og danser randomly, vi synger også. Eller lager lyd da, i mitt tilfelle.



Men nå har jeg vært intelligent lenge nok. Tenkte jeg skulle få til litt skype med lillesøster så hun kan vise med klesskapet mitt hjemme, mamma har nemlig endelig gått med på å faktisk sende varmere klær til meg!!!! For denne kulden går ikke. Anyroad. Jeg har det bra, er vilt forkjølet og har fått tilbake assignments med satisfactory karakterer, happy happy. Nå er det linseburger med søtpotetchips på menyen, so long.



Ps. Lena, Anna, Spar Brekkåsen, Bestemor og Mormor; dere har allerede surprise på vei i posten. Det kan godt hende jeg hinter til at jeg er blakk. Men bare kanskje.

Kan jeg få et kyllinghåndkle, værsåsnill?

Så har det kanskje gått en måned eller lignende siden sist jeg ga livstegn fra meg igjen, men det er jo fordi livet mitt er så spennende hele tiden!!!! Neida. Det er ikke derfor. Kan begynne med å fortelle at jeg har gjort litt hederlige plikter og vært frivillig et par helger, både på diskotek for challenged kids og søndagslunsj i kirken med isolerte, eldre mennesker. Bare litt kleint, ellers rimelig spenstig. På diskoteket var det for eksempel en kis som jobbet der på min alder som bestemte seg for å være interessert i meg (aka stå oppå meg mens jeg passet på en exit-dør), jeg fikk god innføring i scooby-doo tatoveringen hans, at han kan danse (det kunne han ikke), profilbildet hans på facebook, e-posten hans og ikke minst at han eide sitt eget firma der han pleide å kjøre truck. Kjekk kar, altså.

På lunsjen var de meget interesserte i at jeg var norsk og jeg fikk servert krighistorier i hytt og pine. Møtte også en farmasøyt som eier en del apotek i Melbourne og plutselig hadde jeg fått jobb i å oversette dokumenter til norsk, gitt. Det var gøy dere. 200 dollar for to timers arbeid. Klager ikke da altså!



Ellers har jeg hatt halve Norge på besøk de siste to ukene. Hvem hadde trodd at man fikk plass til så mange på ni kvadratmeter? Tok med meg mine små hjelpere for å hente dobbelmadrass langt borte vekk og plutselig sov Thomas der. Vi begynte ganske bra med tidlige treningsøkter og tunfisk til frokost (prøvde igjen idag, fy faen jeg hater tunfisk), men plutselig bestemte han seg for å være usunn og det gikk i McDonalds og Subway, alkohol, chips og lettbrus. Ikkje bra. Den ene dagen vi var på en rooftop bar møtte vi for øvrig en hel gjeng med folk fra New Zealand, men siden alle var kjærester og whatnot var det THOMAS som ble påspandert drinker, og ikke Line og jeg..... Møtte også noen franskmenn som nektet å fortelle oss hva de gjorde i Aussie, så vi konkluderte bare med at de jobbet i CIA. Selv om det ikke finnes i France.



Thomas rakk faktisk ikke å dra før et lite stykke Re take Sydney kom til syne på madrassen. Hadde nesten (bare nesten) glemt at det pleier å skje veldig mye rart når disse rare skapningene inntar et sted, så vi hadde det iallefall gøy. Har vært nok turist for en stund iallefall. Og nok partysvenske med kasjmirgenser. Stakkarsene var veldig uheldige med været og vi pådro oss forkjølelser hele gjengen, og når de dro igjen vendte Melbourne tilbake til sine velkjente tretti varmegrader! Kan forresten informere om at Easter Monday er en særdeles dårlig dag å dra ut på, vi var de eneste på det ene utestedet og ble plassert bak baren og midt på dansegulvet og gudene vet hvor. Paraplyeskorte fikk vi og.


Ja, så var vi kanskje i dyreparken også. Yndlingsdyret vårt er sjiraff.





Også møtte vi et par kids da vet dere, som trodde de kunne svensk. Også spurte jeg om de ville vite hva i love you var på norsk, og de bare niet det er litt for hardcore. MEN når jeg foreslo å lære bort "vil du være med meg hjem" nølte de ikke et sekund! Så da var det bare å rope inn i øret; "Vil du være med makrell i tomat hjem til meg inatt?" Og ikke minst, "vil du ha kyllingpostei med meg inatt?". Skrev det til og med ned på iphonen, faktisk. Gleder meg på vegne av de neste norske de møter.

Var bittelitt kulturelle innimellom og befant oss plutselig i Little Italy, én kvadratkilometer med italienske restauranter og spennende butikker. Men det er ikke så viktig. For jeg er blakk. Lette etter stipender jeg kunne søke på her om dagen, dårlige greier for media studenter altså. Her får man bare stipend hvis man studerer speech pathology (whatever det betyr) eller skal bli nurse. Triste greier for slike underpriviligerte studenter som meg.

Ellers planlegger jeg hver eneste dag å sende kort hjem, men så kommer jeg alltid på at jeg ikke har noen postkort som jeg kan sende. Målet mitt for denne uken er altså å kjøpe postkort. Og frimerker.

Ettersom jeg hadde leksefri i nesten to uker har jeg sittet de siste fire dagene (og nettene) på rommet mitt. Har intet mindre enn fire assignments due denne uken og neste uke. HELDIG :-) Har riktignok tegnet mer på draw something og spilt wordfeud med Kine enn jeg egentlig har gjort lekser, men til slutt har jeg ferdigprodusert to og tre fjerdedeler av fire assignments, har med andre ord printet ut en, en er klar til online submission, en er ferdig skrevet men må fylles av kilder (og det tar typ åtti millioner minutter), og en må startes... Føler meg flink da. Trodde kanskje jeg hadde sluttet å procrastinate når jeg sluttet på Skagis, men den gang ei.

Frøken Helena sendte meg forresten survival kit fra Norge, for fy faen her i Aussie er det dårlig med ordentlig godteri og chips. Fikk til og med den største pakken med brunost!! Grensevakten hadde riktignok åpnet pakken og inspisert osten, men det var en fryd for ganen å skjære første bit med god, gammeldags brunost. Har ikke turt å introdusere huset mitt til den enda, for jeg kaster nesten opp av å se de gomle i seg Vegemite (nei, jeg vet egentlig ikke hva det er - det inneholder gjær og er svart), men den dagen kommer snart. Imorgen blir det iallefall grove brødskiver med brunost på i matpakken! Line har nettopp vært her og gomlet i seg smågodt og litt sørlandschips, og nå skal jeg gjøre ferdig enda en lekse før to timer GossipGirl venter. De har nemlig fest ute i bakgården her (IGJEN), så jeg kan bare glemme å sove før etter tolv....

OG forresten!! Så hadde jeg min første intervalløkt, etter at jeg røk leddbåndet, her om dagen. Det var selvsagt litt vondt, men jeg håper at jeg fra nå av kan begynne med en gang i uken, så jeg har sjans til å joine løpegruppen til La Trobe etter mai. De løper maraton og sånn, det kan jo ikke jeg, alle vet at jeg kommer til å bli trampet ned av folkemengdene som løper fort.


De har et eget Nike outlet her, kunne sikkert brukt hele stipendet mitt der. De har seriøst alt! Alle Nike Air skoene i rosa og alt. Til bursdagen min ønsker jeg meg ting derfra. Og varmeflasker. Og ny deborah lipmann sølvglitreneglelakk (mistet den på sementen her så den knuste..............). Og fotfil. Føttene mine har blitt disgusting. Hvertfall da. Jeg trenger en frisørtime også, for alle i klassen min spør om blondfargen min er ekte, også er den jo egentlig det, men nå som jeg ikke har vært i solen på åtti år begynner jeg å bli mørk på toppen, og da tror de at jeg LYVER!! Og det gjør jeg jo ikke.



De jeg bor med har forresten gullfisker på rommet sitt. Hele gjengen. Også driver de å stjeler hverandres fisker. Ser til stadig noen som vandrer rundt med en plastpose med et par stjålne gullfisker i, for så å høre HVEM I HELVETE HAR STJÅLET PER (noe i den duren), også får de ikke fiskene sine tilbake før de tror at de er sultne og innser at de ikke har fiskemat. Jaja. Goodtimes.

Oh! Vi hadde talentshow vet dere, og vi skulle jo egentlig kaste opp melk, men det gjorde vi ikke. Vi lagde istedenfor tidenes groveste nummer og ble rett og slett kastet ut. Ikke bare tatt av scenen, men kastet ut av hele lokalet. OG LIKEVEL TAPTE VI IKKE.

Ellers er det rart å tenke på at jeg bor her. Dette er hjemme liksom. Jeg skal ikke hjem mer. Jeg er hjemme. Hjemmet mitt er et hus med masse kids som hyler morgen som kveld. Et hus der vaskedamen konstant nekter meg frokost før skoletid fordi hun skal vaske opp rotet til småbarna, og ikke minst nekter hun å fjerne gresshoppen (som ligner på en kakerlakk) i hjørnet på rommet mitt SELV OM DET ER JOBBEN HENNES. Men hun er jo spansk. Det pleier å forklare alt.




Melk i regnbuens farger

Så er jeg kanskje ikke så mye bedre enn alle attenåringene jeg bor med. Dere vet. Floor trip.

Okei, først må jeg bare fortelle at jeg klarte å vaske klær uten å ødelegge noenting (kanskje jeg fikk hjelp, men det er en meget uvesentlig detalj) og at jeg aldri skrev om den værmeldingen til en annen sjanger - dukket opp i klassen uten lekse. Men jeg gikk på screeningen av den dumme skrekkfilmen (som jeg for øvrig har prøvd å unngå siden jeg var typ tolv år) og jeg har aldri holdt meg så mye for ørene under en film! Han på gruppen min som ikke har facebook eller bruker sms vil gjerne gjøre fremføringen vår i dress og slips - han vil egentlig gjøre hele oppgaven selv når jeg tenker meg om, og det skal han jammen meg få lov til. Felles karakter for gruppen kan man ikke klage på!

Idag er det festdag og vel.. here I am. Jeg gjør lekser. Eller jeg begynte å gjøre lekser, men så kom jeg på at jeg ville stalke folket i klassene mine, så da brukte jeg et par timer på det. Effektiv.

Og her om dagen vet dere, så var jeg på biblioteket og der var en dude fra den ene klassen min også. Han er utenomjordisk goodlooking, faktisk så pen at man ikke klarer å se ordentlig på han, men vi har aldri snakket sammen. Vet ikke hva han heter engang. Noe på J kanskje. Alle i Aussie heter noe på J. Hvertfall, vet dere hva jeg gjør? Når jeg ser han, av ren refleks, løfter jeg hånden og vinker ivrigere enn ivrigst. LENGE. Han ser meg selvsagt, ser rarere enn rarest på meg, og gir meg et høflig nikk. Døde jeg innvendig da? JA. Faktisk så døde jeg utvendig også, for idet jeg innså hva jeg egentlig hadde gjort løfter jeg hånden og slår meg selv i ansiktet oppgitt. Ser han det? Jada. Kjekk gutt i klassen 1, Marita 0.

Jeg driver og styrer rundt for å fikse og ordne madrasser og dyner til jeg får besøk de neste to ukene, og jeg gleder meg sykt til å se noen kjente ansikter andre steder enn skype. Først skal Thomas få æren av å trykke seg inn på rommet mitt sammen med meg (vil bare nevne at det er 9 kvadratmeter og at jeg har seksti kilo med klær her), deretter kommer svenske-Ina og tar over mens Silje og venninnen hennes låner Line sitt rom. Visste dere forresten at måke på svensk er fiskmås? Eller at de raker skjegget sitt? Det er litt morsomt.

I halve dag har jeg forresten sittet i møte-ish-greier med en dame ansvarlig for frivillig arbeid og allerede denne helgen skal vi både hjelpe politiet med å arrangere diskotek for mindreårige barn og spise lunsj med eldre, isolerte mennesker. Og i sommer dere, skal jeg kanskje hjelpe til på en syyk festival. Det beste er at jeg får masse credits for det og skolen betaler for kurs i både leadership og event management. Pluss i boken til Marita.

MEN det jeg egentlig skulle fortelle om var jo floor trip. Aka camping i Australia. Vi fikk en liste over ting vi måtte/burde gjøre på en tur som egentlig skulle ta typ to og en halv time og jeg kan informere om at vår bil brukte intet mindre enn ÅTTE timer..... Vi brukte tre timer bare på å komme oss ut av kommunen vår. Og ja; vår bil hadde all alkoholen.










Listen inneholdt ting som hører hjemme på en liste over russeknuter og jeg kan ikke engang fortelle hva vi gjorde for jeg blir flau. Men jeg tok tatovering da, sånn by the way. Nesten på impuls. Resten av helgen var jeg egentlig bare drita på goon. Kan ikke huske å ha lagt meg noen av dagene, men fy søren det var kaldt å våkne opp i teltet uten soveposen på! Var også endel surfere der og folk fra Melbourne Uni, så den ene jenta i bilen min tok likesågreit en nude-run gjennom hele flokken. Great success!

Nå er jeg egentlig way past bedtime her, så det er på tide at jeg legger meg. Har feber og hoster som et kolsoffer, så jeg er veldig glad for at jeg kun har en time skole imorgen! Vi har forsåvidt talent night også, og nå som huset mitt endelig har bestemt seg for å ikke styrte melk (farget med konditorfarge) for så og spy det opp igjen i regnbuens farger har jeg nesten troen på at det kan bli en smule gøy.

Sober week

Du har ikke vært så flink til å oppdatere den bloggen din, sa Line igår. Nei, jeg har kanskje ikke det. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal fortelle for jeg husker aldri hva jeg gjør. Ganske sikker på at alkoholen har drept nitti prosent av de eksisterende hjernecellene mine, det kan jeg iallefall informere om!

Siden sist så tror jeg at jeg har vært på Future Music Festival. Jeg sier tror fordi jeg.. ikke helt husker. Når man starter dagen med goon og vodka til frokost er det kanskje ikke rart at frøken Tillerås snakker seg ut av en fet bot, serverer det halvstekte frokostegget om igjen på togstasjonen et sted mellom La Trobe og Future og har herlige samtaler med politiet. Eller at jeg mangler syv timer av hukommelsen. Men jeg var der altså. Husker bare ikke hvem jeg så. Bortsett fra swedish house mafia, de så jeg for sure (for da hadde jeg blitt edru igjen)!



Og nå så jeg gjennom bildene mine og så at jeg har vært på et par snurrer før dette også gitt. Jaja. Så kan vi konstatere at det ikke er håp for meg. Jeg er på trening hver dag, står på ellipsemaskinen til ankelen sier at nok er nok, men den alkoholen dere, den gjør ikke akkurat underverker for det som engang var en nesten sixpack.

Hun jenta til høyre der er det ingen som vet hvem er forresten. Goodtimes.

Strippeklubb har jeg også vært på og jeg kan fortelle dere at det er det jævligste jeg noensinne har sett. Upperclass gentlemans club kalte de det. MEG I RUMPA. Jeg så pisket krem og sjokolade på steder man aldri aldri aldri ALDRI bør ha pisket krem og sjokolade, og jeg så piercinger på steder jeg ikke vil vite at folk har piercinger. Scarred for life skal jeg si dere!




Okei, så er ikke dette fra kvelden vi var på strippeklubb. MEN vi var på en rooftop terrace somewhere og det var sikkert veldig gøy det også. Helt til vi måtte løpe i regnet og dusje i feil dusj. Dere vet. Uni-life.

Jeg må bare informere om at de jeg bor med fester HVER dag. Hver eneste dag er en fest. Musikken er på konstant. De synger. De hyler. De skriver navnet til folk med frosne erter. De stabler stoler oppover trappen. Og de pisser vaskedamen off så sinnsykt. Heldigvis er jeg en så flink student at jeg prøver å studere gjennom det, og jeg tror ikke jeg noensinne har satt så pris på de gangene det er helt stille rundt meg, som det jeg gjør nå.


Forrige gang jeg var ute stjal vi en oransj pute. Klasse, jeg vet. Bouncer duden i døren på den ene klubben bare is that a cushion? Og vi bare smyg smyg smyg smyg og han bare make sure you take good care of it.

Denne uken har jeg vært edru, edru og edru. Gitt blod (man får gratis mat og drikke etterpå - økonomisk), tatt en times massasje. Innsett at jeg er SKIKKELIG (med trykk på skikkelig) blakk og er nødt til å gå på jobbjakt. Skrevet et par assignments. Brukt en hel fredag på å luke ut 200 ord fra en stil.

Og igår da. Så skulle jeg være edru igjen. Men så var det St.Paddys day også skulle Line møte eldre australienere som er meget morsomme, og da var løpet kjørt. MEN jeg var ikke full! Første gang i Australia, dere! Det var så gøy og hyggelig og koselig og alle andre positive ord at jeg ikke veltet inn døren hjemme før seks idag tidlig. Mistet femti dollar (.........), men fikk både mat og drikke gratis, så det gikk vel opp i opp. Åh. St.Kilda på en solfylt lørdag dere. Gull i munnen.



Og til helgen dere, så skal vi på floor trip! Aka CAMPING. Vi skal campe. I Aussie. Med slanger og kenguruer. I telt. Marita skal på camping. Jeg vet ikke helt om jeg kommer levende tilbake, dessverre.

Men mer om det senere. Jeg skal (prøve) vaske klær imorgen tidlig klokken syv, og nå er den tolv her. Jeg vet ikke hvordan man bruker en vaskemaskin, og sist ble den rosa shortsen min rimelig... mørk. Og flekkete.

Og hvis noen føler sterkt for å skrive om en værmelding til en annen sjanger på 200 ord blir jeg veldig glad. Eller så kan dere få analysere en film. Eller være på gruppe med han i klassen min som ikke har facebook eller sender sms. Eller gå på screeningen av the Exorcist, for dit vil ikke jeg gå.

When love takes over

Jeg vil ikke påstå at det har blitt håp for meg igjen, men ting har iallefall roet seg litt ned her. Nå fester de bare femti prosent av uken, jeg har fått orden på timeplanen og fagene mine og jeg har kjøpt notatbøker, permer og til og med EN SKOLEBOK! Jeg er så stolt. Fagene mine er helt greie, jeg har ingen avsluttende eksamner (bare et helvetes tårn med assignments som skal leveres) og jeg har fri hver eneste fredag og bare en time på onsdager, samt at jeg begynner hver mandag klokken ti med å se to timer film/tv. Vi har allerede fått "lekser", så idag har jeg sittet på biblioteket siden klokken elleve (nå er den snart fem) for å komme igang, og jeg kan informere om at jeg merker det er aaaaltfor lenge siden jeg har vært på skolebenken.

Her er det fineste rommet i verden. Not.

Venter egentlig bare på at Line skal bli ferdig med sin lecture så vi kan lage middag sammen. Det har seg nemlig slik at vi bor i forskjellige hus på campus og i teorien skal jeg egentlig henge mest på mitt eget hus, men så er jeg alltid å finne på Chisholm hos Line. Goodtimes. Jeg har ikke noe imot mitt hus eller de som bor der, jeg har trossalt mye finere dusj, finere rom (hadde for øvrig besøk av min første kakkerlakk der igår.......) og way better kitchen, men de fleste jeg bruker tiden min med finnes på Chisholm og da blir det naturlig at jeg heller er der. Har til og med fått joine den hemmelige og ikke minst snuskete festgruppen deres på Facebook, og jeg er faktisk ikke medlem av en sånn hos meg selv, haha.

Imorgen har vi planlagt å gå ut i Melbourne sentrum da vi er litt sånn smålei av å sippe goon (billig, drittvin som smaker... dritt) og henge på campus dagen lang og neste helg er det Future Music Festival. Dere vet jo hvordan det pleier å gå med meg på festivaler, jeg er jo egentlig bare der for vodka redbullen, men nå må jeg prøve å holde meg halvveis oppegående for jeg vil gjerne beholde de vennene jeg har klart å skaffe meg her også er det jo skole jeg er her for (ja, riktig, skole).

I et av fagene mine skal vi recorde en 25 minutters live news production som en avsluttende oppgave og jeg er driiiiitredd. Men mer om det senere. Nå har jeg nettopp skrevet ferdig introduksjonen min om hvordan mitt liv med skriving har vært..... Alle i klassene mine er sykt passionate for mediafagene og jeg er jo egentlig bare her fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med livet, så når vi diskuterer tar det helt av. Kan fortelle at the term "smil og nikk, smil og nikk" blir mye brukt fra min side og at jeg egentlig bare er enig med alle andre når de drar opp regissører og kameravinkler og lyd og lys og bilde, for jeg vet ikke helt hva de prater om. Nice, jeg vet.

Akkurat nå er både jeg og den tette nesen og hovne halsen min veldig glade for at orientation week er over sånn at vi kan fokusere på å bli friske og fikse ankelen sånn at vi kan løpe intervaller. Det hadde vært hyggelig, dere.

Once upon a time

Herregud, vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Australia er awesome, det kan jeg si med en gang! Det føles som en evighet siden jeg dro hjemmefra for det skjer ting her heeele tiden. De første tre nettene sov Line og jeg på hostell i byen og allerede der gikk det rett vest fordi jeg drakk vodka redbull som om det var vann, og stakk av (som vanlig) for å henge med meg selv i en by med fire millioner mennesker. Smart.





Jaja, sånn går no dagan. Aner ikke hvem noen på bildene er heller. Flink Marita.

Forrige søndag flyttet vi inn og rommene er nasty, Line sitt er riktignok verst, men vi har begge edderkoppnett i taket og udefinerbare partikler på veggene og møbler fra typ 1970. Sykt verdt typ 6000 kroner i måneden. Ellers er det fyll, fyll og mere fyll. Tror jeg har vært konstant drita siden jeg ankom og idag våknet jeg med nedtusjede ben, en glitrende sko på puten og musetegning i ansiktet. Classy. Også vet dere, skulle jeg på en eller annen fest for et par dager siden og dere kan jo gjette hvem som entret festen med et stort hvin før jeg rett og slett tråkket så badly over at jeg røk leddbåndet i den andre ankelen, så nå har jeg to ankler og et kne med ødelagte leddbånd. Flink. Istedenfor å dra rett på sykehuset fortsatte jeg selvsagt å drikke og når jeg til slutt kom meg dit var jeg så dårlig at det var crisis. Fikk ultralyd og røntgenbildene med meg hjem og greier, sykt heldig.


Aner ikke hvem disse er heller, forsåvidt



DISSE derimot, kan jeg navnet på. Og jeg liker de. Pluss i boken.

Tror egentlig at jeg bare skal komme sterkere tilbake når jeg ikke må delta i drikkeleker hver dag. Også kan vi jo konkludere med at det ikke er håp.

So long!

Jeg vil bare meddele at jeg ikke får lukket igjen kofferten min og har med meg altfor mye og at jeg sendte førti kilo nedover igår. Og ikke minst at kofferten veier langt over det den skal og at jeg har sneket med meg to håndbaggasjer..... Og at jeg skal stå opp om nesten ingen timer for å fly langt og lengre enn langt.

DET ER IKKE HÅP!!!! 

Jaja. Vi snakkes i Melbourne dere. Nå skal jeg lage et nytt kapittel i mitt eget liv! Det eneste rådet jeg har fått er ; "ikke drikk vodka-redbull, Marita, da får du ingen venner". Og siden jeg nesten ikke vil ha noen venner skal jeg gjøre nettopp det. 




I keep my mind on my money

Haha. Mamma har oversvømt badet vårt. Det er litt gøy. En annen ting som er litt gøy er at Silje og Ina laget Twitter til meg igår. Jeg nekter som vanlig å skaffe meg slike nymotens ting, men nå som jeg har både Macbook Pro OG spotify var det vel bare et spørsmål om tid før jeg havnet i det store dragsuget. Dessverre har det seg slik at når man gir frie tøyler til to jenter med en skål sjokolademus foran seg og ber de fikse så du blir kjendis, så er det ikke håp. Ikke bare publiserte de bilder av poteter med hvit saus og rosenkål, meldte meg på tweet4tweet hos Jenny Skavlan og spurte Dj Dan om jeg kunne være med på scenen utkledt som en bjørn, plutselig fantes jeg halvnaken på internett. Og det er ikke bra. Tror jeg. De brukte også accounten min til å henge ut en svensk svindler. Og det er jo forsåvidt greit. Jeg vil bare meddele at jeg verken var høy, drita eller seriøs igår, Twitter (og mine 101 tweets) ble rett og slett et resultat av et fem-timers-raid med dårlig (god) humor. Så nå har jeg ingen jobb i fremtiden. Tror jeg. Med mindre min fremtidige sjef er meget glad i sjokolademus da. Og har eksepsjonelt god humor. Da kan det være håp.


Eller så kan jeg melde om at det finnes en overflod av folk fra Tyrkia, Kina og India på skolen jeg skal begynne på (og alle skal bli ingeniører, barneskolelærere eller studere speech pathology) og at jeg fremdeles ikke har pakket en eneste ting til jeg flytter (om litt over en uke!!!!), det eneste jeg har kommet frem til er at pappa skal betale for balansebrett og sovepose der nede for DET får ikke plass i kofferten. Dere skjønner det at det finnes en dude som skal være mentor for den etasjen jeg skal bo i (betaler forresten femtusen kroner i måneden for et høøøøøøl) og han har bestemt seg for å være litt vanskelig. Her kan jeg vise min frustrasjon for det.

"Etasjen jeg skal bo i har sitt eget tema...... MILITÆR......... og det er visst en stor greie å kle seg ut i det temaet hver gang noe social greier skjer. Av alle ting. Militær. Serr. Også sto det at DEN FØRSTE kvelden skal vi ut og da skal hele etasjen ha med seg sånt og da må jeg jo faen meg pakke det i kofferten!!!!! Jeg har ikke noe som er militær. Har dere? OG her kommer enda en fun fact. Dag to skal vi også ut. Og da skal vi på colour party og vår etasje har fargen WHITE. Også sto det "make sure that these are clothes you are not afraid of losing, because you will not be returning with the same clothes you left your room with. I recommend wearing 5 items" WTF. Sexfest? Og da må jeg altså putte hvite klær jeg egentlig ikke vil ha, som andre kan få i kofferten. OG en av de første helgene i semesteret skal vi på CAMPING TRIP "so make sure you bring your sleeping bag" JEG HAR DA FOR HELVETE IKKE PLASS TIL EN JÆVLA SOVEPOSE. Ahrgrjgrjbjrjrbgrejgrjr"

Føler at dette forteller alt. JAJA. Kjøleskap må jeg også kjøpe forresten, og vet dere hva? IKEA HAR IKKE KJØLESKAP. Det betyr at jeg må ut på eventyr for å finne et. Og vi vet alle hva det betyr.



Siden sist har jeg også gitt litt mer penger til Viking. Presterte å kjøre ut for en ukes tid siden. Dere vet, når alle snødde inne. Okei da, så sendte jeg regningen til pappa. MEN det viktige her er at jeg sto midt i snøkaoset i gjennomsvett treningstøy også kjørte FEM biler forbi meg!!! TENK om jeg hadde ligget superskadet inni den bilen. Jeg er overbevist om at bilen min (og jeg) blir til en sardinboks hvis vi kræsjer, så mulighetene for skader ved utforkjøringer er også store. Det stoppet hvertfall noen snillinger som kjørte meg hjem (var selvsagt hjemme alene) og idet jeg vinket hadet og sa tusen takk for n´te gang mistet jeg bananen i hånden min på bakken og landet rett på ryggen i et forsøk på å plukke den opp. Tror de skjønte allerede der at jeg var en tapt veldedighetssak.



Det var egentlig ekstra gøy når Viking-mannen ringte og spurte hvor jeg hadde lagt bilnøklene mine og jeg bare ......i lommen for helvete. Også ba han meg komme tilbake med de. Bannet jeg høyt og smalt leggen min i metallveggen i dusjen da? JA. Verden idag, dere. Håpløs. Enda godt Lena bor i nærheten og har en fyr som kan kjøre bil. Ellers hadde vel blikkboksen stått ute i nowhere enda.



Før jeg ble twittervoldtatt igår hadde jeg økonomisk møte med pappa, og for å gå i overskudd må jeg klare meg på maks 4500 kroner i måneden....... For en som har bodd hjemme over et år og levd på titusen i måneden er det vel egentlig ikke håp. Pappa sier jeg må lage budsjett, og jeg bare.......... nei. Det har seg nemlig slik at i samfunnsfagtimen til Ms. Gjerstad i første klasse på Skagerak så nektet jeg brutalt å lage budsjett i timen, for jeg kom aldri til å ha bruk for deeeeeeet. Man har jo egne folk til å gjøre sånt. Så puttet hun det med vilje som en oppgave verdt typ tretti poeng på eksamen også klarte jeg det ikke. Og nå kommer det altså krypende og biter meg bak igjen. Tror jeg må få en venn som kan lage budsjett.



Jaja. Nå må jeg gå og spise fisk. For da blir man sterk. Og jeg har betalt femhundre kroner for å få trene den siste uken før jeg drar, så sterk skal jeg bli.

Putter livet i kofferter

Det er så funny å tenke på at jeg skal dra om tre uker. Stikke av liksom. Tenkte jeg skulle begynne å pakke ned livet mitt i alle vakuumposene jeg har kjøpt, men så har vi jo ikke støvsuger....... Life is hard. Idag kjøpte jeg for eksempel ppiller for et helt år og var hos frisøren, det er sure penger skal jeg si dere! Ellers kan jeg melde om at jeg har begynt å bruke macen min og at jeg ikke skjønner noenting. Mac er egentlig teit. Fin å se på da, det skal den ha. 

Har forresten sett Taken så mange ganger at jeg blir stresset av å tenke på menn på flyplasser, enda godt jeg har fått en venn som skal fly sammen med meg til Melbourne!! Billetten min kom forresten bare på firetusensekshundre (én vei, men det er ikke så viktig), så nå kan dere komme på besøk alle og enhver. Dere må bo på hotell da, for jeg skal putte hele livet mitt på ni kvadratmeter og der er det så sykt ikke plass til noen flere.

Jeg har så høyt tempo og fult program at jeg har fått spennende stressutslett, men de to siste dagene har jeg vært i Oslo og feiret beste-Anna sin bursdag.

Vil gjerne påpeke mine kjøreskills og at jeg kjørte midt i Oslo og lette etter gmax på Storo og sånn, og at Silje og Ina så definitivt er bedre i å lese iphone-kart etter denne utflukten. Og når vi snakker om Storo kan jeg fortelle at jeg gjorde tidenes kupp på løpetights der og at jeg kjøpte tidenes dyreste løpesko som forhåpentligvis holder ut 2012! Trenger kanskje ikke nevne at jeg ikke gjorde så stort kupp på treningstøy på Sport1 dagen før. Økonomi er ikke helt min sterke side.


Legg gjerne merke til Silje sitt musesmil her


Jeg vet ikke hva jeg skal fortelle dere, for jeg husker ikke hva jeg har gjort lately! Vet at jeg har brukt masse penger da. Prøvde for eksempel sikkert femti bukser for å finne tre stykker for ikke alt for lenge siden, og selv om jeg følte de satt bra der og da, er alle blitt for store nå. Ikke fordi jeg trener syv dager i uken, men fordi stoffet vider seg ut AND IT SUCKS. Og vet dere hva annet som sucks? Jeg får bare sett Hotel Cæsar én gang i uken...... I Australia må jeg så sykt kjøpe tv2 sumo.

Testet de nye løpeskoene mine idag da, og å løpe intervaller var så mye mer morsomt med nye (og rosa) sko!!! Men både ankler og knær er i skikkelig verkemodus så jeg må pause et par dager. Satser på ny frisk fra mandag, for nå som jeg faktisk er på TOPPEN av listen kan jeg jo ikke dette ned. Bare ikke Jesus tar meg igjen.


Når jeg tok dette bildet var klokken 05.45 en skarve tirsdagsmorgen. Hvem er på trening før klokken seks, tenker dere kanskje. Det er de som må begynne på jobb åtte og ikke har energi til å dra seg til treningssenteret etter jobb det, faktisk. Resepsjonistdamen bare "skal du være med på morgenspinn"? Og jeg bare ".......HAHA, er du morsom?" Ingen med hjerneceller i behold spinner seksti minutter før seks om morgenen vet dere. Lurer forsåvidt på hvordan det skal gå med trening i Australia, men jeg bor i samme bygg som senteret så jeg satser på at jeg kommer meg på trening før forelesningene. Har liksom trent så mye og så hardt det siste halvåret at det vil være veldig waste å kaste det bort sånn uten videre, føler jeg.




And I can't deny

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte, hadde egentlig tenkt til å legge ned hele klagesiden min. MEN så kom jeg på at jeg skal flytte til Australia og dele ni bad med trettifem andre, så et eller annet sted må jeg få utløp for frustrasjonen.

Siden sist har jeg fått penger fra lånekassen og allerede brukt opp en brøkdel av de, måtte jo investere i en mac! Og studentforsikring. HVOR RAN ER DET IKKE Å BETALE NESTEN 4000 KRONER I ÅRET FOR Å FORSIKRE SEG?!?! Uansett. Macen har jeg ikke åpnet en eneste gang siden jeg fikk den, har litt fobi mot nye ting som ikke har lagret alle passordene og sidene jeg pleier å være på. Fikk ipod touch til jul da, og vi har blitt skikkelig buddies, faktisk så buddies at nå har til og med jeg skaffet meg Spotify (og jeg er alltid sist ute med å skaffe meg sånt, så det var sikkert på tide).

Idag har jeg vært på trening, som vanlig. Mest for å se om de hadde hengt opp listen over Desembers Atleter for motivasjonen min har dratt langt bort og lenger enn det igjen. Jeg føler meg ikke overtrent, men å trene hver dag er kanskje en overdrivelse når man ikke får spesielt mye ut av hver økt og ikke kan trene mye ben. Fikk treningstøy av meg selv til jul, har lastet ned millioner av treningsapper og ipoden er full av russemusikk, det hjalp i én dag også var jeg lei igjen.

Og når vi snakker om å være lei kan jeg meddele at jeg er så drittlei julemat og poteter at jeg kunne lagt meg i en søledam og svømt, så de siste dagene har jeg laget kjempemye spennende fra bunnen som ingen andre enn meg selv vil spise.





Spiser mye is til dessert da. Viktig å gjøre litt opprør vett.

Og når vi snakker om opprør kan jeg fortelle at jeg gjør opprør på jobb hele tiden, nå som jeg skal slutte. Geiper tunge til sjefen og sånn. Og har på to forskjellige, synlige sokker.

Har også fått meg en ny yndlingsreklame

HEHE. Nå fikk jeg pakke på døren. Macbook Sleeve fra Mulberry. I like. Jeg mener, det fikk jeg ikke, jeg er fattig student nå. Stemmer. Det hadde jeg glemt.

Også er det jo et nytt år vet dere, og for å feire det hang Nøkland og jeg med mennesker født i 92 som ikke er så aller verst. De kan til og med lage mat! Tenk det. Neida, det var meget hyggelig. Startet med å dra hjem fra jobb fordi jeg var syk (lillesøster har smittet meg med kvalme og stukket av til Egypt) og sov helt til naboen begynte med raketter (KLOKKEN FEM....) for så å slenge på meg paljettene og dra videre.





Nøkland glemte hovedingrediensen i drinken vår til tross for at jeg hadde kjøpt fyrverkeri, så jeg husket ALT når jeg våknet dagen etter. SÅ flink. Ekstra nice fordi jeg tilbringte hele 1.nyttårsdag på varetelling og ble kjemperik!


MEN det jeg egentlig skulle si da. Her er Vilde. Hun vil bli kjendis.

Okei da. Ikke bare Vilde. Men Vilde er til høyre der. Hun vil fortsatt bli kjendis.

Men nå dere, skal jeg skrive lister. Og putte ark i permer. Hører rykter om at man må være organisert for å være student. Jeg er ikke så organisert, egentlig.

Memento Vivere

Tjena partypeople!

Dagene mine går stort sett med til å betale alle pengene mine til Australia sånn at jeg lever på ti kroner de to siste ukene av hver eneste måned. Og her om dagen fikk jeg ENDELIG gjeldsbrevet fra Lånekassen også bare NEIDA du kan ikke signere elektronisk fordi du må oppdatere smartkortet først, BLÆ. Så nå venter jeg. Og venter litt til. Og vet dere hva som skjer med folk som venter? De sitter foran dataen og går på Shopbop og kjøper ting de ikke har råd til. HVER GANG DE VENTER. Derfor bør ikke jeg vente. Jeg er en svak sjel.

Når jeg ikke kjøper ting på Shopbop ligger jeg foran ovnen på teppet til pus.



Og når jeg ikke kan ligge der mer, fordi jeg må på jobb, så går jeg til jobb og tegner.


Og når vi snakker om jobb så kan jeg informere om at for kanskje tre uker siden var det en dude fra en annen butikk på stand som kom inn på melkekjøla når jeg var der og bare hehe, kaldt? Og jeg bare.......Nei jeg bare har på meg boblejakke fra Bergans som ser ut som en rosin med hette på fordi jeg synes den er så FIN.

Og når vi også snakker om jobb så kan jeg informere om at vi hadde julebord og at jeg IKKE BLE FULL OG AT JEG HUSKER ALT!!!! Det er et sykt stort skritt for meg. Bare sier det. Jeg breakdanset ikke på gulvet selv om resten av jobben gjorde det, engang!!!! Hadde veldig lyst da, skal innrømme det. Trodde ikke jeg hadde noe å ha på meg heller, vurderte å dukke opp naken (ja, nok en gang), men så..

fant jeg en kjole med prislapp på! Fra Mallorca. Eller Lanvin for H&M da. Visste jeg kom til å få bruk for den en gang!

Husker dere listen jeg skulle på? Se på det sykt tydelige bildet her

Hvis dere ser veldig nøye på firkanten til høyre, og ser tredje navnet fra bunnen. MEHEHE. Jeg er over to bolere! BARE NEVNER DET.

MEN så kom jeg jo på at det er sykt flaut å falle av den listen når jeg først er der. Også bare fuck da må jeg trene hele desember også, MEN SÅ HAR DE JO STENGT MANGE DAGER. Iallefall tre. Og da kan ingen andre trene der heller, MEHEHEHE. Dette er forresten før November.





Og dette er etter. Eller midt i. Eller kanskje dagen etter. Jeg husker faktisk ikke lenger.

Uansett. Jeg har fått masse glitter. SE JEG GLITRER. Til og med nye diamanter har jeg fått. Som glitrer. Jeg er litt glad. Veldig litt glad kanskje.


MEN igår dere, igår var vi hos Anna. Også sitter vi der da, tjueåringene på kjøkkenet hjemme hos mamma Nøkland, også komme lille Nøkland ned og blander noe i et glass. Aha, sjokomelk tenker jeg inni meg. Blander du milkshake? spør Anna sin lillesøster på ... femten? Fjorten? Mini Nøkland ser på oss og bare ....jeg lager iskaffe. Før hun RISTER MELKEN OG LAGER SKUM. SELV! Og der sitter vi da. Tjueåringene på kjøkkenet. Jeg liker fremdeles ikke kaffe. Og iallefall ikke iskaffe. Har nok med chilli-kakao liksom. OG DEN GANG JEG VAR UNG!!! Den gang jeg var fjorten. DA, dere, DA GIKK VI I WOW-GENSERE FRA BIKBOK OG SPISTE NUDLER I KANTINEN!!!! Vi drakk BRUS på lørdager!! OG vi så iallefall IKKE på Gossip Girl på TV, VI LESTE BØKENE OM GOSSIP GIRL. Og den gang jeg var fjorten var det bare TO ÅR siden Frøken Helena SLUTTET Å SPISE JORD!! Verden faller sammen. Det er jeg sikker på.



There's a sign on the wall

Argh, jeg vondter i hele kroppen. Har trent med Thomas to dager på rad. Thomas er maskin. Her er Thomas i markløft (og alt annet, forsåvidt)

og her er jeg

Så da sier det seg selv at han dyttet meg langt ut av komfortsonen og fikk meg til å sette nye personlige rekorder på nesten alle øvelsene for ryggen og en del for de stakkars bicepsene mine. Vi brant også nesten nihundre kalorier på bare styrketrening, tør påstå at jeg aldri har jobbet så hardt.

Og da sier det seg også selv at jeg ikke er istand til å børste mitt eget hår eller kle på meg selv idag. Jeg kan faktisk ikke huske sist musklene mine var så såre at det var vondt å ligge stille, og sånn for å toppe det har jeg dratt på meg en jævla betennelse i skulderen også. Så nå ligger vi her, armen min i konstante kramper og jeg. Vi måtte droppe corebar idag fordi jeg faktisk må flytte venstrearmen min rundt med hjelp av høyre, ellers henger den bare der og er lam. Måtte gå tur istedenfor, jeg GRÅTER innvendig. Just sayin'. Hvis jeg ikke kommer på den dumme listen fordi jeg mangler én dag i November, da gir jeg opp livet ass.

De rosa skoene kjøpte jeg til meg selv sånn at mamma skulle gi de til meg til jul, men så klarte jeg ikke vente med å pakke de opp. Ja, jeg vet. Jeg skal spare.

Igår hadde jeg fri fra jobb og skulle stappe alle vennene mine inn i én dag, klarte det forsåvidt også, MÅTTE BARE LÅSE BILNØKLENE INN I BILEN FOR ANDRE GANG PÅ FIRE MÅNEDER SOM EN LITEN PAUSE. Etter at Frøken Helena og jeg hadde brukt masse penger på mat og luktet på kokoskremen på The Body Shop oppdaget jeg at bilnøklene ikke lå i lommeboken, men i vesken SOM VAR INNELÅST I BILEN.......... Prøvde nok en gang å få politiet til å dirke bilen min gratis, but no. Vurderte sterkt å kjøpe mitt eget dirkesett, men etter å ha puttet på mer parkeringspenger UTENPÅ ruten (lappen under sier "IKKE GI MEG BOT DA, HAR LÅST NØKLENE INN I BILEN OG VENTER PÅ VIKING. SMIL")

kom Viking fyren og lo av meg, ga meg masse klistremerker så jeg ikke skulle glemme hvem jeg var forsikret av, dirket opp låsen på fem sekunder og stjal femhundre kroner. DET ER FEMHUNDRE KRONER JEG I UTGANGSPUNKTET IKKE HADDE. Aaaaargh, jeg var så sint. JEG ER SINT. Jeg kunne kjøpt en kjole til julebordet istedenfor! NÅ MÅ JEG GÅ UTEN KLÆR. Jeg gråt innvendig (og litt utvendig) i hele går, og jeg gjør det egentlig fremdeles. Man skulle liksom tro at jeg lærte forrige gang jeg presterte å låse inn nøklene, MEN NEIDA. Drittdag.




Idag er jeg sint

Jeg er sint fordi kanten på sengen ligger feil, DEN SKAL IKKE VÆRE TI CM UTENFOR, og jeg klarer ikke legge den på plass. Jeg er sint fordi Hervé Leger kjolen jeg har kjøpt IKKE PASSER TIL MEG MEN TIL LILLESØSTER, og hvis hun skal få den må jeg bestille en annen. JEG HADDE JO BESTILT DEN FINESTE TIL MEG SELV. Og hvis hun ikke skal ha den MÅ JEG SENDE DEN I RETUR og da tar det HUNDRE ÅR før jeg får den tilbake i MIN størrelse. Jeg skulle bruke den i Desember, IKKE neste jul. Jeg er sint fordi jeg IKKE har gått dryppende av svette ut av treningssenteret en eneste gang denne uken. DA JUKSER MAN. Jeg er sint fordi jeg har SYV blemmer i den ene hånden og tre i den andre etter de DUMME vektene på senteret. Jeg er sint fordi jeg IKKE KLARER Å PAKKE INN PAKKER PENT, de ser ut som en kombinasjon av europris og dags marked. Jeg er sint fordi nettbanken TULLER MED MEG, og fordi den nettopp STJAL TREHUNDRE PENGER FRA MEG. Nettbanken skal SPARE pengene mine, IKKE STJELE DE.

Jeg er sint fordi PUPPENE MINE FORSVINNER NÅR JEG TRENER, mens MAGEN og RUMPA bare forblir seg selv. Jeg er sint fordi INGEN bukser sitter fint på meg. Jeg er sint fordi jeg må bruke ENDA MER PENGER på kollektivtrafikk neste uke, bare for en kontrolltime på det nye ansiktet mitt. Jeg er fortsatt sint fordi kjolen min ikke passer. DEN BARE HENGER DER OG STIRRER PÅ MEG. Slem.

Så nå sitter jeg her. Tygger på en gulerot og er sint. Jeg innrømmer IKKE at jeg hører på julesanger og at jeg har tusen julegaver i sengen min, og hele gulvet dekket av julepapir. Jeg skal faen meg være rik hele jævla desember, for nå har jeg vært konstant fattig så lenge jeg kan huske. Når jeg fikk kjolen igår tenkte jeg "når jeg blir thin kan jeg bruke den", det har jeg tenkt siden midten av andre klasse på Skagis, DET ÆKKE SÅNN LIVET FUNKER!!! Argh, JEG VIL HA PÅ DEN KJOLEN. Nå skal jeg pakke inn en julegave til meg selv. Og jeg skal ikke sminke meg ELLER BØRSTE HÅRET for å gå på jobb. Fordi jeg er sint.

Jeg er bare litt glad. Og det er fordi Ina Susanne har kommet hjem. Ellers er jeg sint. Nå skal jeg lage gelé. FORDI JEG ER SINT. Faktisk kjempesint.

Release your potential

Hei, jeg heter Marita og har offisielt fått betennelse i kneet. Det gjør vondt og nå får jeg ikke lov til å løpe intervaller, jogge, hoppe eller trene tung styrke på bena (hvor kneet er involvert, riktignok). Livet sucker og jeg må spise voltaren (rottegift) til jeg blir bra igjen. Aaaargh, jeg lærer ALDRI.


Misfornøyd

Så nå sitter jeg her og surmuler. Senteret åpner om noen få strakser og jeg har brukt den siste timen på å lage et alternativt treningsprogram som jeg blir nødt til å følge i en evighet. Mama Biseth testet og hun ville ikke engang ta laser på meg!!! Så betent er det. Slem.

Husker dere jeg fortalte om målet om å lage makroner? Vel, Frøken Helena og jeg utførte operasjonen på fredag og det var dritvanskelig. Vi malte mandler for hånd og så youtube-filmer til den store gullmedalje og etter hundre evigheter hadde vi produsert tidenes styggeste makroner, haha. Men de smakte godt altså, lover!

Også vet dere, var jeg modell for Ellipseklinikken igår. Fikk nytt ansikt til en verdi av 12000 kroner. GRATIS. Sammen med mine herlige, falske lepper er ansiktet verdt 26000. Har jeg nevnt at jeg elsker penger?

Nytt ansikt var kanskje litt å ta i da, men de har iallefall mekket symmetriske (og litt høyere og markerte) kinnben og et symmetrisk hakeparti. Hvis ikke jeg hadde kommet hjem blå på kinnet hadde ikke mamma lagt merke til det, det er jeg bombesikker på! Men jeg ser det altså, ser ikke så barnslig ut lenger liksom. Hadde en svenske sin hånd all over ansiktet mitt, seks jenter på kurs som tok, klemte og så på meg, og etter noen stikk her og noen stikk der var jeg fin, hoven og rød. Fikk beskjed om å ikke sove på ansiktet mitt, og dere kan jo gjette at jeg våknet rett på venstre kinnben. Er ikke helt rutinert på det der, kjenner jeg.

Uansett, nå MÅ jeg på trening. Viktig å komme dit før bolerne så det ikke er så flaut å trene fyrstikkarmene, dessuten tror jeg at jeg må prøve å røre spinningsykkelen hvis løping skal være forbudt. Har jeg nevnt at jeg hater spinning og sykling? Great success.

Ikveld skal jeg på julekonsert til og med, gleder meg nesten til jul i år, wiho!

Count on me

Målet mitt om å komme på den dumme listen er litt tungt, men forrige uke var jeg stuck på senteret seks ganger!! Skal innrømme at jeg mistet litt motivasjonen mot slutten av uken, men jeg var iallefall på plass idag igjen. Har et meget misfornøyd kne og en meget misfornøyd ankel, men prøver å finne alternative metoder å trene på når det er som verst. Slet meg gjennom tre 4x4-økter, tre økter med styrke på overkropp og mage, to økter på ben og rygg + en runde med corebar og styrke på hele kroppen, SÅ FLINK!

Det finnes however, to ekstremt irriterende ting ved treningssenteret; de gamle damene som stiller seg naken foran meg i garderoben og vil fortelle livshistorien til både seg selv og barnebarnet og den følelsen når ipoden går tom for musikk og du er stuck med å høre på gamlingenes fortellinger om gps'en de har i bilen.... Når damene stiller seg foran meg og bare jaaa,jeg liker å ha musikkspiller på når jeg er her, samtidig som de virrer rundt, bøyer seg ned med rumpa til meg og føner håret (still nude, ja) har jeg så lyst til å lukke øynene og snu og gå. HVORFOR, liksom. Det er en grunn til at jeg alltid dusjer hjemme. Og når det gjelder den ipoden..... jeg er så dum at jeg aldri husker å lade den, trening uten musikk blir så lite effektivt at jeg har mest lyst til å dra straka vegen hjem igjen, BUT I DIDN'T. Fikk svidd 600 kalorier, om ikke annet.

Hadde han på besøk i helgen, også tok han meg på armen og var SÅ overrasket over at det plutselig hadde dukket opp en muskel der. Den har ikke vært der før....??!???! Frekkheter! Sånn det går når man plutselig blir sterk vet dere, supermenneske. Fikk forresten drikke julebrus, men jeg sa at det var eventyrbrus og da har jeg ikke jukset før desember!! Just sayin'. Også var vi på tur med kanelboller og ekte kakao også fant vi en helt ny stein

Også lekte han litt med livet da

Tenk hvis jeg bare hadde hatt en pinne som var litt lang, så kunne jeg dyttet han ut i vannet der. Gutten er reneste badenymfen vet dere! *pause* NÆÆÆÆT.

Vi shoppet litt også da. Eller jeg spilte Angry Birds på iphonen hans for å understreke at jeg også burde få en iphone (gjerne 4S med rosa glitter), mens han shoppet fordi han var så overrasket over den høye saldoen på kontoen sin. Også påpekte jeg at det var så lenge til jul og at jeg også egentlig burde få en pakke, som trøst siden jeg ikke får åpne julegaven før om longtime, OGSÅ BESTILTE HAN EN PAKKE TIL MEG OGSÅ!!! Det var så gøy. Jeg elsker penger.




Enda godt du er søt

.....husker dere jeg sa jeg skulle på innflytningsfest og at jeg fikk streng beskjed om å ikke bli full? Hadde til og med pakket én vinflaske så jeg skulle holde meg til den. BARE den. Før jeg visste ordet av det stod jeg på kjøkkenet og blandet mine egne vodka-redbull, lå i stjerneformasjon i en ukjent gang og snakket med Anna i telefonen, og ikke minst...... oppdaget en litt mindre kjent blogger og ble venn med henne. Aner ikke hva vi snakket om, men jeg husker svakt at jeg fikk henne til å kjenne på restylane-nebbet. HVOR FUCKINGS FLAUT. Jeg har ingen talenter for mingling, that's for sure. Resten av kvelden er meget svart. Wonder why. Jeg klarte however å sperre telefonen min for jeg fortalte politiet at koden min var 1234. Den er 1111. Er det håp for meg? NEI JEG TROR IKKE DET JEG HELLER. Hadde gitt han beskjed om å aldri slippe meg ut av synet sitt, for Marita på egne eventyr er aldri trygt, men selvsagt måtte han bli med en kompis og hente leg og overlot meg til kompisens kjæreste. Stakkars jenta snur seg i to sekunder og DER er Marita borte. En stund senere fikk han telefon fra politiet om et stykk lost Marita med sperret telefon på Aker Brygge, og beskjed om at enten kommer han og henter meg ellers tilbringer jeg natten på stasjonen.

Vil dere høre min versjon av historien? Lost på Aker Brygge, slo av mobilen, plutselig sto det to store menn (husker han ene var litt.. mindre pen) på hver sin side av meg og han ene viste meg politiskiltet sitt. In return ga jeg han bankkortet mitt. "Jeg er tjue asssaaa, jeg er tjue!!!!".

..............................................................

Og her skal jeg flytte alene til andre siden av verden.

Jaja. Så nå har jeg gitt opp karrieren min som partysvenske. Jeg er forresten fremdeles fyllesyk tror jeg. For å veie opp for disse flauhetene har jeg trent to og en halv time idag! Først en og en halv time med gåing med Bakken, så en halvtimes 4x4, deretter styrke på armer og mage. Kjenner bilen roper på at jeg burde kjøre til jobb. På treningsstudioet er det forresten en sånn liste over "månedens atleter" og når denne måneden er over SKAL mitt navn også stå der! Begynte forrige uke og trodde jeg hadde vært der fem ganger, men neida, for november begynte på TIRSDAG.... ikke mandag. Han sa forresten jeg hadde fått mer markert mage siden sist, JEG ER SÅ STOLT. Tvang han også til å lese fitnessblogger til meg, hørte panikken i stemmen når han spurte om jeg hadde tenkt til å bli sånn også, haha. Neida, jeg skal bare bli sterk jeg!


Stuck in her day dream, been this way since eighteen

Hejhej party people, idag var jeg våken så tidlig at jeg rakk bake to brett med knekkebrød før lillesøster sto opp! SÅ EFFEKTIV. Ikke at knekkebrød er verdens vanskeligste ting å smelle sammen, og jeg fikk trossalt en unnskylding til å se på tv i to timer - må passe på ting man putter i ovnen vett. Skulle egentlig på trening idag, men når det var så fint vær ute fristet det svært lite å svette rundt med bolerne inne på et treningssenter de ikke engang spiller musikk på, så jeg dro til stranden. Gikk seks kilometer med russesanger (og noen sånn terapautiske sanger) på øret før jeg plukket skjell på vei hjem. Er så glad for at det ikke er snø, gruer meg til å måtte bytte ut langkjøringen ute med enda en innendørsaktivitet....



Når vi først snakker om trening kan jeg meddele at jeg har klart å dra kroppen på trening hver dag resten av uken og at jeg har klart å variere sånn at jeg ikke føler den sterke misnøyen jeg følte før. Rakk faktisk to fullstendige kroppsstyrkeøkter, to med intervaller etterfulgt av styrke på overkroppen, en med corebar + bodypump-ish-styrke og en runde langkjøring med Lena på slep. Dessuten hadde jeg tidenes gjennombrudd og tok det tyngste jeg ever har gjort både i knebøy, bulgarske utfall OG benpress. Det skal derimot sies at selv om jeg merker at jeg har blitt mye sterkere kan jeg enda ikke SE det på kroppen, kanskje får jeg ikke i meg nok proteiner, kanskje spiser jeg litt for mye ting jeg ikke burde spise.. who knows. Jeg liker iallefall at trening ikke lenger er et så stort ork som det var før. Kroppen min har liksom begynt å skjønne at når jeg står opp er det rett på trening, ikke noe krimskrams innimellom. Må bare lære meg å passe på dette kneet, da.

Vet dere hvor mange ÅR jeg har klart å unngå å se Ringenes Herre forresten? SIDEN 2003!!! Men igår lurte frøken Helena meg og jeg er fremdeles ikke helt overbevist. De sloss så mye og det er så mange lyder. Nei ass. Harry Potter for alle pengene. Vi var forresten i byen også, sykt nederlag for en som bare eier tjue kroner... Hadde ikke med bankkortet engang, for det er så vanvittig tomt. MEN det jeg skulle si var at jeg drakk mørk sjokolade med chili og det var SINNSYKT DIGG, skal lære meg å lage det. Og makroner. Frøken Helenas svoger eller hva det heter er kokk og han har aldri klart å mekke en ordentlig, så jeg har gjort det til min mening med livet å produsere én eneste perfekt makron. Når vi først snakker om frøken Helena så googlet vi litt rundt etter filmer fra La Trobe og hahahahhaha vi fant ut hvilken studentgruppe jeg passer perfekt inn i, det var en sånn indisk gjeng som hadde tidenes flashmobdans midt mellom alle studentene. Skal så sykt joine. Og finne på mange spennende ting om Norge. Introdusere partysvensk-dansen, servere de fudge og si det er brunost.. dere vet. Norge er et veldig spennende land for de som tror det er en innsjø i Sverige.

Også er det snart jul vet dere, iallefall ifølge butikkene, på jobb har vi tusen blader om juleforberedelser - og de har vært der en stund. Som om jeg ikke sliter nok med å finne julegave til han, så har han fader meg bursdag i JANUAR. Det betyr at jeg må finne FLERE gaver. Argh, frustrasjon. Kan ikke alle bare ønske seg en Herve Legér kjole, en Celiné Boston Bag eller en ny diamant og være fornøyde med det? Når jeg tenker meg om ønsker jeg meg alt for mye, så jeg har kanskje ikke så mye å si jeg heller. Har jeg for eksempel sagt at jeg må kjøpe Mac? Eller flybillett til Australia? Eller skolebøker? Eller at jeg sucker til å spare penger? HEHE. Jeg har femtenhundre på sparekontoen min..............

Har begynt å tenke litt på pakking og sånn til Australia da, og jeg SKAL ha med alle klærne mine. Iallefall alle klærne jeg bruker per dags dato. Er det noen som vet noe om limit på hvor mange kofferter man kan sjekke inn? Jeg mener, man vet ALDRI når man får bruk for Bergansen som lukter våt hund. Den fungerer til og med som sovepose! Og tenk på de stakkars veskene mine.. Kan ikke la de støve ned på rommet mitt, og iallefall ikke la de stå ubevoktet i nærheten av klesstjeler-lillesøster. Hvis ikke jeg får med alt krever jeg vennebesøk med god plass i kofferten. Hvis jeg skal være fattig i tre år kan jeg iallefall ikke ha mangel på klær. Tenk.

Tell the devil I said hey when you get back to where you're from

Sjekk ut hva jeg kommer til å få a

Herregud, å jobbe på lokalbutikk er det beste ever, barna serverer meg spådommer liksom! Først fikk jeg trekke én, deretter fikk jeg tildelt enda en! Dette barnet var selvsagt Lena sin kusine, men det er ikke så viktig. Nå spør hun meg hver dag om spådommene har gått i oppfyllelse enda. Still waiting, dear child, still waiting.

Velvel, når vekkerklokken ringte kvart over åtte idag var jeg død, men kvart på ni var jeg ute på tur med Bakken og etter 580 kalorier der var jeg på senteret og løp intervaller! Fikk ny musikk av lillesøster igår, så med unntak av et ekstremt hold i siden gikk det lekende lett. Nesten da. Trente biceps og triceps + mage også, og nå er jeg så sliten at armene rister. 1300 kalorier til sammen! Tenk, innen tolv hadde jeg allerede brukt to forskjellige par med joggesko, og snart skal jeg ta på det tredje og gå til jobb. Supertjej!

Husker dere hvor fattig jeg var sist? Nå er jeg enda mer fattig. Faktisk så fattig at jeg håper pappa kommer hjem og fyller bensin på bilen, ellers må jeg begynne å gå til treningssenteret.. Står nesten firetusen på kontoen min som bare venter på at skolen skal trekke de derfra. Det er så hard å ha penger på kontoen uten å kunne røre de. Ønsker meg et pengetre til jul. Og en mac. Og ganske mye annet. Penger. Jeg elsker penger!!



Ellers kan jeg melde at vi besøkte tante og bebisen igår. Bebisen hadde blitt større og fått store øyne. Også har vi matchende fødselsmerker i nakken. Kan også melde at bebisen fremdeles er myk og lager mye lyd. Har med andre ord langt igjen til mammarollen passer meg, tror ikke engang jeg noensinne vil utvikle et morsinnstinkt. Jeg mener, hvordan holder man en baby egentlig? Ikke klarer de å holde hodet sitt oppe selv, og ikke ligger de stille. Hun hadde sluttet å lukte så barnehage da, nå luktet hun litt mer menneske og dro i håret mitt og sånn. Hadde på meg gullgenser forresten. Den glitrer.



Purple rain

AArgh, HVORFOR har de så mye reklame på radio? Jeg får inn én kanal på rommet mitt og jeg holder på å bli sprøøøøøøø. Samme sanger om og om og om og om igjen, er de også veldig glade i. Kanskje jeg må krype til korset og skaffe meg Spotify.....

Uansett. Tvang meg selv ut på runden min, og jeg var hjemme ti minutter før jeg pleier!! Har til og med begynt å løpe opp nesten hele den tre kilometer lange bakken hver gang! Etter å ha underholdt naboene med rockeringen og tatt noen millitære mageøvelser sammen med pusekatt hadde jeg svidd nesten syvhundre kalorier, flinkere enn flinkest vett! Kneet mitt er fremdeles i skikkelig kranglemodus, men det er så vanskelig å trene ordentlig uten å anstrenge det, så jeg bare later som ingenting. Legene sa jeg måtte lære meg å skille mellom trene-vondt og smerte-vondt, men helt ærlig har jeg ikke lært meg det. Enda.


Her om dagen skulle jeg demonstrere for han hvor jeg skal ha botox, og nå vil han ikke høre på meg mer. Hallo, familien har faktisk en kronisk eller genetisk eller whatever sinnarynke. Jeg er tjue! Har hvertfall tre rynker i pannen!

Siden sist har jeg forresten fått meg en ny bebis. Skjønte absolutt ingenting når postbudet kom på døren med den største pakken ever. Jeg har da ikke nettshoppet noe....? Joda.

Skulle i utgangspunktet bare ha en liten veske, så ble litt overrasket over størrelsen, men who cares, den er blå og veeeldig fin. Vi sover sammen hver natt og lillesøster er veldig sjalu på den nye skatten min.

They will be victorious

Hallo, har noen fått med seg at det plutselig er oktober? Det er ikke veldig lenge siden det var sommerferie, altså. De siste morgenene har det for eksempel vært FROST på bilrutene mine, og jeg har ikke engang isskrape!! Okei da, så fikk jeg isskrape igår, men det tells ikke. Jeg liker ikke kulde. Derfor har jeg gleden av å meddele at jeg kom inn i Australia og at jeg etter all sannsynlighet stikker dit i februar. For good. Eller iallefall i tre år.

Helt ærlig er det bare stress og et eneste stort pengesluk akkurat nå, studentvisum koster faen meg tre og et halvt tusen!!!! Det er ran! Også skal de ha penger for å reservere plassen min. Og for å søke om et sted å bo. Også må jeg betale for en svindyr legesjekk og oppdatere vaksinene mine..................................... Og HEHE, det morsomste er at jeg skal leve på HUNDRETUSEN i ÅRET. Foreløpig har jeg et forbruk på godt over titusen i måneden og jeg bor HJEMME. Har sagt det før, og sier det igjen; det er ikke håp.

Siden jeg er stuck der nede all by myseeelf, som vanlig, har jeg gitt opp håpet om å få den villeste penthouseleiligheten for meg selv. Senket kravet litt og fant leiligheter on campus, men neeeida, for de kan man ikke forhåndsbooke, de må man booke in person. Nevnte jeg at jeg drar dit tre uker før skolestart? Så bare.. separate beds med shared bathrooms. ...................... Rommet er på ni kvadratmeter. NI. Jeg kommer til å dø. Mitt mål nummer én for Australia er herved å skaffe meg så mange venner at vi kan finne en leilighet hvor alle har sitt eget bad. Tenk hvis jeg må dele bad og kjøkken med kinesere som prøver å gi meg chickenpig, eller amerikanere som koker reker når man er fyllesyk!! Jeg har så mange gode idéer, helt til jeg går litt dypere inn i de og bare... what the fuck, la gente esta muy loca.

Sånn untatt å komme inn i Australia har jeg bedrevet tiden min med å trene, det er fremdeles like pain in the ass og jeg hater livet så hardt når det pågår at jeg bare vil legge meg ned, men jeg har ENDELIG kommet inn i en ordentlig rutine. Hver gang jeg føler jeg virkelig ikke vil tenker jeg på hvor mye og hvor ofte jeg har trent lately og om det er verdt å ditche trening for så å måtte slite enda mer neste gang. Skal sies at det hjelper greit med pulsklokken og alt det rosa treningstøyet jeg plutselig er i besittelse av også, og det er heller ikke et drawback at jeg finally merker fremgang på de dumme dumme knebøyene med vektstang - forrige gang tenkte jeg for meg selv at det var litt for lett (!!!!). Det opererte kneet mitt sliter, ankelen med avrevet leddbånd lider,  jeg har glemt hvordan det føles når kroppen ikke er støl og jeg blir definitivt ikke tynnere, men kroppen har det bedre, tror jeg iallefall.



Har også vært dødsflink til å gå morgenturer med både Lena og Kine, stått opp når det har vært mørkt og vært tilbake før en normal frokost liksom. SÅ flink.

Nå koker jeg hvite linser for første gang og skal lage indisk mat før jeg skal på jobb, noen har nemlig brukt opp hele lønningen sin på én uke og er fattigere enn fattigst. Det svir sånn innvendig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!! Bare tre uker til neste lønn, dere.

Hvis man ser kjempenøye på dette bildet kan man se at jeg er helt lam rundt (og i) munnen og at jeg egentlig sikler som en gal. The price of getting those new lips, vett.

Skulle vise han de nye leppene og han bare.. det var hardt. HURRA FOR DET!

Når vi først snakker om han, skal vi snart på innflytningsfest hos noen vi kjenner og alle bare da må du ikke bli drita, Marita. Kan ikke skjønne hvorfor ikke!! Jeg er jo så sjarmerende når jeg er full!



Jeg er med på The Long Run, Les mer

Image Map

Stikkord:

'cause I ain't going anywhere

Har stått opp for tidlig hver dag denne uken, så når jeg våknet halv tolv fikk jeg litt panikk, skulle liksom være på trening tolv...... Jaja, så ble jeg en smule forsinket. Kom drassende på alt jeg eier av rosa ting og bare tjena, til alle bolerne som er der hver søndag. Jeg vet ikke hva greia er, men hver gang jeg beveger meg innenfor "deres territorie" for knebøy, bulgarske utfall og noe spenstige greier for innsiden av låret (som ser helt dust ut, skjønner ikke at jeg gjør det i offentlighet) stivner de til og ser på meg som om jeg kommer fra en annen planet. Bare fordi jeg ikke har med treningsdagbok og hansker kan vel jeg også trene tung styrke?


Og de tomatene vet dere... jeg glemte de i ovnen. Skulle bare en kjapp tur på jobb for å sende klokken min på reparasjon og når jeg kom hjem ropte mamma på meg og bare Marita...... Sorte kullklumper, rett og slett. Var typ ti stykker som gikk an å spise, så jeg har i det minste tatt godt vare på de. Holder seg cirka én uke i kjøleskapet.


Fordi jeg jobbet nesten hele dagen igår måtte jeg legge igjen matoppskrift til mamma så jeg fikk prøvd quinoaen, og den er kjempegod! Ser litt smånasty ut, men hvis man later som at man ikke ser spirene som kommer frem når den kokes er den mye bedre enn både naturris og fullkornspasta. Leste somewhere på nettet at man kan koke den i buljong for å få en bedre smak; neste steg i Marita-lager-ting-hun-ikke-har-peiling-på. Å lese om trening og mat på nettet er for øvrig litt skummelt, for alle mener så mye forskjellig. Jeg lar meg selvsagt lure, og etter trening idag spiste jeg noe så heftig som



og



Ja, jeg er en smør-addict og for å få granateplefrøene på det knekkebrødet måtte jeg sloss med frukten for å få de ut først. Hele pysjen, hele ansiktet og halve kjøkkenet var fult av granateplesaft.. Det er ikke håp. Prøver å være sunn vett, men når universet kjemper imot kan man ikke gjøre annet enn å sloss tilbake. Derfor spiser jeg mørk sjokolade med bringebær nå. Yndlingssjokoladen! (Etter smash, that is).

Nå lærte pappa meg nettopp å kjøre bilen inn i garasjen og rygge ut igjen, sist noen (les; mamma) her i familien gjorde det var dagen før konfirmasjonen og bursdagen min og da gikk hele frontruten. Noe sier meg at jeg ikke kommer til å bruke den garasjen så mye, med min flaks kjører jeg sikkert tvers gjennom hele bygget og havner i hagen til naboen.


Begynner forresten å ane at jeg er litt allergisk mot kjøtt og kylling. Eller kanskje kroppen min bare har fått nok etter tre år med kylling hver dag (kjøttet vet jeg ikke hvorfor, spiser det nesten aldri), jeg blir uansett sinnsykt kvalm nesten hver gang en kyllingfilet skal finne veien ned spiserøret mitt. Tror egentlig vegetar med bittelitt hvitt kjøtt er greia for meg, men jeg er så laaaaat når det kommer til matlaging og helt ærlig så blir man lei av å spise paprika med innskudd av andre grønnsaker med forskjellig asiatisk saus hver eneste dag. Herregud, hvordan skal det gå med meg i Australia?

Jeg har to mål for oppholdet mitt der, det ene er å finne en venn med hund som jeg kan låne til lavpuls-langkjøringer og det andre er... varierte retter med grønnsaker. Og litt tan. Og surfing. Ja, så var det litt flere mål da. Universitetene oppfordrer forresten til å tilbringe det nest siste året bachelorgraden i et annet land, where to go dere. Where to go? Vurderte Sveits eller Østerrike da, men dere vet. Venter på at pengetreet mitt skal vokse litt. Bare sånn imens liksom.




Supertjej

Fy og fy, idag har jeg vært effektiv! Ikke bare var jeg våken HALV NI og spiste brødskivene mine samtidig som jeg betalte regninger klokken ni, men jeg dro søren meg med en bakfull Lena rundt Langevann innen elleve. Not bad, not bad at all.

Også fikk jeg telefonregningen min i posten. NIHUNDRE KRONER NÅ IGJEN. Jeg er glad de endelig har gitt meg sånn ubegrenset av alt i måneden, for kontroll på mobilbruken min hadde jeg visst ikke. Har dessuten tatt mitt første skritt i retning Australia og satt penger inn på sparekontoen min og denne måneden er det FORBUDT å ta de ut igjen. Det er også forbudt å gå innom Shopbop. Må sørge for at jeg ikke henger så mye på dataen, for da blir det krise for bankkortet. Veldig trist, jeg vet.

Lena og jeg var også en snartur i byen og jeg kjøpte BARE fornuftige ting!! Jeg er så stolt. Kom hjem med ingenting mindre enn SEKS poser stappet med sunn mat, så nå svømmer huset i frø, linser, bønner og grønnsaker. Lena synes jeg var veldig husmor, nesten så jeg tar igjen Anna vet dere! Var til og med på helsekosten og kjøpte quinoafrø og bestilte bokhvetepasta, SNAKK OM FLINK. Så nå skal jeg bli supersunn, dere.

For å toppe det hele har jeg laget squash, grønn paprika og aspargesbønner med hvitløk og havsalt til middag, samt satt et brett med halve cherrytomater og havsalt i ovnen for å lage ovnstørkede tomater. Snakker vi flink? I think so. Tomatene skal forresten stå der inne i fem timer, så jeg er stuck at home i hundre evigheter.......

Leave a message at the door

De siste to ukene har jeg vært så produktiv at jeg nesten ikke tror det selv. Forrige helg var jeg for eksempel pirat på Blindern Studenthjem (og litt pirat på Aker Brygge....)




Her hadde vi lurt Anna til å shotte. Fordi vi ikke var fulle nok. Noe sier meg at jeg var full likevel.

Åh, herregud, jeg kjørte jo inn til Oslo for første gang også!!!! Var greit med Silje og gps'en innover, men på hjemveien..... herregud, Oslobilister er crazy folk ass. Blinker og tuter og viser fingeren selv om jeg til og med holder fartsgrensen!!! Og jeg mener, det er tre felt der, de ikke ligge bak akkurat meg. Også den dumme gps'en da, bare kryss rundkjøringen, jeg bare....hva faen betyr det at man skal krysse en rundkjøring?!?!?! Skal aldri gjøre det igjen altså, tror ikke det går.

Før denne helgen fikk jeg bursdagsgaven min av daddy, hadde jo trossalt burdag i MAI. Hvertfall da, så var vi et par dager i Gøteborg og jeg må si at jeg likte meg der. Bodde så sentralt som overhodet mulig, Scandic Europa is the place for å si det slik. På kvelden badet jeg (elsker å bade!!!! Skal ha badekar med gull-løveføtter i alle rom når jeg blir stor) mens jeg drakk Pepsi Max og leste Costume (og spiste kanelboller, men det trenger vi ikke innrømme).

Hotellet hadde forsåvidt også svømmebasseng, spa-avdeling (med sykt bra priser!), badstuer OG treningsrom, men det hadde pappa glemt å informere meg om så jeg fikk ikke testet noe som helst..... But I'll be back.

Når jeg gikk ut døren fra der jeg spiste frokost befant jeg meg midt i Nordens største kjøpesenter og både Topshop og Zara lå rett utenfor der igjen. Er også en del av de svenske varehusene som Filippa K og Nudie som har lager der, og de andre butikkene er SÅ mye flinkere enn Norge til å ta inn fine klær. Jaja. Så ble jeg fattig der også. Nytt rosa treningstøy fikk jeg til og med!

Her er vi for eksempel på trening, rosa og jeg. Vi er ikke helt på bølgelengde enda, men satser på at det kommer den dagen jeg blir lite fit som alle som bor i Oslo og løper ti runder rundt Sognsvann.

Å ha på seg treningstøy fra Nike er forresten som å gå rundt naken. Kunne bodd i det!

Også vet dere, smakte jeg på SUSHI i helgen........ DET SMAKER SÅ JÆVLIG NASTY. Hvordan kan folk spise det med glede og velvilje? Seeeeerr. Rå fisk og tang. Så der satt vi da, han med sushi og jeg med kylling og grønnsaker.

Ble jo en ikke så altfor verst søndag ut av det også, og jeg klager ikke når jeg blir skjemt bort med asiatisk mat vettttt. Måtte riktignok lure han ut hit først

og etter sikkert trehundre evigheter med gåing og mas om vafler (og en tur innom Narvesen) fikk jeg se på the A-team og kose masse. Så flink!

Tenk at firkløveret er spredt for alle vinder nå da. Har ingen å ligge i sengen til på søndager lenger....... Silje i Argentina, Ina i Manila og Anna er på leir året rundt på Blindern Studenthjem og UiO. Det er faen ikke håp. Og her skal jeg liksom flytte alene til Australia..... ...... ...... Ikke håp.



Jeg har forresten fått ny gullgenser. Den glitrer.

India del to

Tjena partypeople, mailet nettopp med damen i avisen og vi kom frem til at jeg bare skulle publisere det som egentlig skulle i avisen her da det begynner å bli en stund siden jeg kom hjem. Del én kan leses her.

Jeg kan ikke tro at jeg snart skal hjem! Dager og hendelser har gått i ett, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne bli her en stund til. Jentene sang en farvelsang for meg og de britiake og før jeg visste ordet av det stortutet jeg, jeg er ikke typen til å bli rørt over slike ting men jeg har fått en helt ny familie her og det er uvirkelig for meg å forlate de. Alle gjør sitt ypperste for at jeg skal ha det bra, og de er veldig påpasselige med at jeg får i meg nok mat og frukt. Det har blitt foreslått at jeg skulle lage mat som er typisk norsk til dem, men jeg slo fra meg tanken på smalahovet og har lovet å lage smoothies istedenfor. Dadisa har lært meg å drikke kokt vann til alle måltidene, da dette tilsynelatende skal rense kroppen og holde den ren, og jeg må innrømme at jeg ikke har sett snurten til uren hud siden jeg ankom.



Personalet her har også blitt til en familie, og de har hvert sitt vis å underholde meg på samtidig som de skjemmer meg vanvittig bort. Den siste måneden har en ung gutt ryddet rommet mitt, og han bruker nærmere tre timer hver gang. Ikke bare vasker han, rer opp sengen og fjerner hoppende edderkopper fra badet mitt, men han setter skoene mine opp etter veggen (sortert etter farge), rangerer det lille jeg har med av sminke etter størrelse rundt vasken og bretter hvert eneste klesplagg og legger det tilgjengelig. Han har til og med sortert alt av ledninger og kabler, samt dvder, slik at jeg skal finne frem til alt. Ryktet skal ha det til at han har en liten crush på meg, men det er umlig å si nei når han stolt kommer og skal vise meg hvor flink han har vært for så å vise hvilke av klærne mine han synes er finest.


Mens de britiske skredderne fremdeles var her fikk vi tilgang til kjøkkenet for å lage kylling og pommes frites, og da hotellmanageren kom for å inspisere Terrys kylling, Marge sine pommes frites og mine tomater ble han så lite imponert over min rett at han fastslo at jeg ville utgjøre en dårlig svigerdatter.

 

Siden sist har jeg vært et par turer i Jodhpur, og shopping i India tar shopping til et helt nytt nivå. Radika tok meg med til National Handloom, et senter som har alt fra isbiter til tekopper og bilderammer, og for en nykommer så alt ut til å bære et preg av kaos, men etter tre (!) timer der inne klarte jeg faktisk å kjøpe en vannflaske og en is på egenhånd. Jeg har også fått oppleve et ordentlig kjøpesenter, og det føltes unaturlig å tre inn i en verden lik den hjemme med McDonald's, reklame, store kjedebutikker og aircondition. Kjøpesenteret hadde en sikkerhetskontroll verre enn på flyplassen og på toppen av bygningen lå flere kinosaler hvor man måtte gjennom to nye sikkekrhetskontroller for å få komme inn. Vi hadde med Dadisa/bestemor og det finnes ikke ord for å beskrive hvor spent hun var for å dra på kino; hele veien inn snakket hun i ett sett om filmen vi skulle se og før vi gikk inn ringte hun datteren sin for å fortelle hva hun skulle. Det føltes godt å glede henne på den måten, og selv om hun sov mesteparten av tiden under den tre timer lange filmen (som for øvrig var på indisk) virket hun ordentlig fornøyd på hjemveien. Utflukter til nabobyer betyr også at man må spise i offentligheten, og er man hvit i India er det ikke bare bare. Radika har fortalt hvor det er trygt å spise og hvilken mat man kan spise som turist, men ingen advarte meg om måten de lokale bokstavelig talt stirrer på deg mens du diskret prøver å spise den ubehandlete osten på den altfor sterke pizzaen din. Jeg har aldri følt meg så observert før, og jeg overdriver ikke når jeg sier at hvert eneste hode i restauranten var vendt mot meg og maten min i en hel time; han som satt ved siden av meg satt faktisk mer på min stol enn på sin egen.

 

Jeg har introdusert noen vestlige tradisjoner til jentene på senteret og forrige uke var vi på piknik. Å kjøre noen kilometer i en safaribuss full av syngende jenter var en behagelig opplevelse, og det var ordentlig morsomt å se reaksjonen deres når de så duken på bakken og all maten; ingen ante hva de skulle gjøre med det og jeg måtte omtrent tvinge de til å sette seg. Et par av jentene ble veldig dårlige på grunn av bussturen, og det var først da det gikk opp for meg hvor sjeldent de faktisk reiser bort fra landsbyen sin. Første gang jeg tok frem ipoden min stirret alle på meg igjen, og sakte men sikkert lot jeg de få høre. Den første som fikk prøve klarte ikke slutte å le når jeg ga henne ørepluggen, og hun fortsatte å le helt til sangen var ferdig, mens barna nå spør meg hver dag om å få låne litt engelsk musikk. 

 

Når det gjelder skolen har jeg gitt den noen sjanser til, men jeg trives bedre på senteret til tross for at jeg kan lære bort engelsk mye mer enn jeg kan sy og klippe til gardiner. Sist jeg var på skolen ble jeg værende en hel skoledag og gjorde forsøk på å være engelsklærer i førtifem minutter i hver klasse, men når de ikke forstår annet enn et ord her og der vet jeg ikke helt hvor jeg skal gripe tak. I de yngre klassene introduserte jeg "hode, skulder, kne og tå" med bevegelser, mens de eldre fikk snakke og lese med meg, men det er virkelig trist å se hvor lite de kan. De leser ganske bra, men ingen har lært de hvordan man uttaler ord med stumme bokstaver, og dessverre hjelper det ikke at de kan lese når ingen aner hva teksten handler om når den er ferdig lest. Tolvåringene forsto ingen verdens ting når jeg la en bok på stolen og spurte hvor boken var, og man kan bare glemme å snakke i hele setninger hvis man vil forklare noe. Jeg gjennomgikk en runde hvor de fortalte hvor mange søsken de hadde, og når det kom til min tur og jeg tilsto at jeg bare hadde en søster brøt hele gjengen ut i forferdelse, "no brother? NO BROTHER?" spurte de i munnen på hverandre, det blir nemlig sett på som nederlag for familien hvis ikke det blir født en gutt. Straff av elever forekommer fremdeles når jeg er der, men jeg har inntrykk av at lærerne prøver å skjule det for meg - det er likevel vanskelig å ignorere smellet som oppstår i det en menneskehånd treffer et barns ansikt.

 



Et par uker tilbake var det en indisk tourguide her, og etter å ha avslått tilbudet om en Indian-style date hadde vi en lang diskusjon angående straff i skolen. Han forklarte at ettersom få barn i landsbyene kommer frivillig til skolen har de indiske myndighetene innført et varmt måltid om dagen på alle offentlige skoler og dette får barna til å komme fordi de er sultne. Barna straffes for å ha gjort noe feil, men slik vi fra den Vestre verden vil tro gjør ikke straffen at barna slutter å dukke opp. Istedenfor forårsaker straffen at barna jobber hardere for å unngå å bli slått, slik at de kan komme på skolen og få mat. Han sa også at nesten hver eneste høyt utdannede i India kom fra en landsby, da de, i motsatt av byfolket, er vandt til knallhard disiplin og inneforstått med at gode resultater ikke kommer vandrende på egenhånd.

Jentene på senteret og jeg har blitt til en stor søskenflokk og de kommer konstant med smågaver til meg, enten det er mat, armbånd for å vise at vi er venner eller sin egen sønn, samtidig som de inviterer meg til "my house, my house?". Fordi jeg bor i samme landsby som de har jeg bevisst valgt å følge kleskoden her, hvilket vil si at jeg dekker til både skuldre og lår hver eneste dag, og hvis jentene synes jeg har for bart bryst går de frem til meg og knepper igjen genseren min, eller dekker meg med skjerfet sitt. Før de britiske skredderne dro var vi på en liten husrunde, og etter nærmere ti kopper med chai-te, kosing med babygeiter og kattunger, og uttallige stykker med kake som smaker rent sukker endte jeg opp hos Santosh, en av de mest interessante jentene på senteret. Uheldigvis for meg hadde jeg på meg kjole, og det sier seg selv at å dra til et hus hvor ungene har rykte på seg for å være landsbyens mest rampete i kjole ikke er verdens største sjakktrekk. Jeg hadde omlag åtte barn i alderen fem til seksten år rundt meg og de kledde bokstavelig talt av meg. Halvparten lå på gulvet for å se opp under kjolen min, mens resten brukte all sin energi på å kneppe den opp. Før jeg visste ordet av det sto jeg i bare trusen mens hele familien beskuet meg og ikke minst tok bilder av meg med mobilen, og jeg innså at det er i slike situasjoner man ikke har annet enn selvironien å stole på; en morsommere opplevelse skal man lete lenge etter.

 

Det finnes en liten jente, Hokimi, i landsbyen som har Down's Syndrome og jeg har sett de andre barna slå og sparke henne, og dette virker helt naturlig for alle sammen. De ekskluderer henne fra alt av lek, og på vei hjem fra jobb idag sto noen gutter å kastet sten på henne. En dag kom hun inn i hagen på fortet og lekte med ballen sin mens jeg holdt på med dataen min og før jeg visste ordet av det klatret hun på fanget mitt og ville trykke på alle tastene. Jeg lot henne leke med både telefon og data, og jeg har aldri sett et lykkeligere barn før; hun kysset både meg og de teknologiske duppedittene før hun tok hånden min og holdt den helt til hun måtte hjem.

Santosh er den eneste av jentene på senteret som uttrykker kjærlighet for mannen sin til tross for at det var en arrangert ekteskap, og dette står i sterk kontrast til en tjuefire år gammel jente ved navn Manju som jeg har inntrykk av at helst ikke vil gifte seg. Hun snakker engelsk tålelig bra og er den typen menneske som virkelig kunne gjort en karriere for seg, likevel er det arrangert bryllup for henne den tjuende november. Moren hennes har invitert meg, men hver gang jeg spør Manju om hun ser frem til bryllupet sitt unnviker hun samtaleemnet og sier at hun vil være "independent". Radika sier at Manju har klart å unngå bryllupet en god stund, da det er normalt å gifte seg allerede som barn, og at nå som bryllupet nærmer seg er hun ødelagt av tanken på å flytte til mannens landsby og ta ansvar for hele hans familie.




Pradyuman's søster har ansvaret for å rekruttere kvinner til et seks måneders prosjekt for å lære dem å håndtere solcellepanel i landsbyen, og sist hun var på besøk brukte hun nesten en uke på å gå fra hus til hus for å overtale kvinnene - uten hell. Alle er så fastgrodd til familien sin, og hvis kvinnene selv bestemmer seg for at de vil delta setter enten svigermor eller mannen foten ned for da er det trossalt ingen som kan lage mat, hente vann og vaske hjemme lenger. Ingen tenker på hvilket supplement den muligheten vil gjøre til familiens økonomi. En av disse kvinnene tok meg med til en brønn hvor de henter vann og det første som møtte meg var tre gutter som slet med å få et melkespann fylt med vann med seg på sykkelen. Etter litt kom en gjeng små jenter som hver fylte to store keramikkpotter med vann og dermed løftet begge to lett på sitt eget hode for så å flytte hjem igjen, og først da slo det meg hvor avhengige dette samfunnet er av kvinnene. Uten kvinnene ville ikke det indiske samfunnet fungert.




Nå har mamma og den norske bidragsgiveren ankommet og jeg har vært på fortet i Jodhpur og i palasset til prinsen av Jodhpur for å spise lunch. For første gang på seks uker har jeg spist kjøtt, hvilket føltes litt unaturlig etter å kun ha spist grønnsaker, men det var godt å bli skjemt bort med hvitvin og fine klær. Jeg kom også med forslag om å innføre dataopplæring i landsbyen da dette kan fremme engelskopplæringen og den norske bidragsgiveren var helt enig og planen er at the computerized learning centre skal stå klart i November.

 


Mange tok seg friheten til å le av meg når jeg sa at jeg hadde tenkt til å bruke min tid og mine penger på noe alle andre kan gjøre, og til tross for irritasjonen dette skapte hos meg, er det ikke til å stikke under en stol at jeg har vært under den tankegangen selv. Likevel er jeg av typen som gjør det jeg bestemmer meg for, og så snart India var på tankekartet fantes det egentlig ingen tvil. Jeg er ung, jeg har friår og jeg har behov for å gjøre noe nytt og skummelt. Jeg kunne muligens reist jorden rundt, slik andre ungdommer på min alder gjør, men da tror jeg ikke at jeg hadde fått muligheten til å omgås lokalbefolkningen på den måten jeg nå har gjort, og jeg hadde heller ikke fått samme muligheten til å jobbe med meg selv. Her er jeg nødt til å være meg, jeg er nødt til å stå på mitt og jeg er nødt til å snakke et annet språk. Jeg har såvidt tilgang til internett, ser ikke på tv og har ingen telefon som fungerer, hvilket tvinger meg til å ta et oppgjør med meg selv og mine tanker. Jeg vasker klærne mine i en bøtte og opplever strømbrudd fem til ti ganger om dagen. En helt ny familie og et helt nytt nettverk er skapt i hjertet mitt, og dette er en opplevelse jeg kommer til å bære med meg resten av mitt liv.






Who says

Seriøst, dere. Skrøt på meg at jeg skulle gjennom syv økter forrige uke... Vel, det ble """"bare""""" seks, for på fredag rakk jeg rett og slett ikke. Trosser ikke massasjedamen når hun nekter meg å trene, altså. Var hos han i helgen og igår ble han tvunget rundt Sognsvann to ganger, for så å helle nedpå tidenes proteinsmoothie med soya og melkeproteiner, følte meg egentlig litt nazi. Men det skal sies at jeg lå minst like stille som han på sofaen resten av kvelden fordi det gjorde så innmarri vondt å bevege på seg! Dessuten har jeg fått rockering vet dere, og magen min DØR hver gang jeg puster, det er så pain. Til morgenen idag vurderte jeg sterkt å ta litt treningsfri, men jeg hadde ikke samvittighet og sto klar for førtifem minutter med 4x4 nøyaktig klokken elleve, nå derimot.. skulle jeg ønske jeg tok fri, for kroppen verker. Skikkelig.

Vi var litt sånn på Aker Brygge også, og plutselig dro jeg kortet mitt som egentlig er tomt. Og plutselig hadde jeg tre nye gensere, to helt like bare i forskjellige farger........... Hva feiler det meg? Tror ikke det er håp.

Frøken Helena har meldt seg inn i Sats på Frogner og hun fortalte at der finnes det bare tynne, ekstremt goodlooking mennesker som står og måler hverandre opp og ned, og seriøst, de er på Sognsvann også! Jeg så ikke et "stygt" menneske eller et menneske i dårlig form, alle så smashing ut og hadde pipestilker som ben, også løp de sikkert ti runder á 3 kilometer, mens jeg slet meg gjennom to. Følte at alle bare eh, hva gjør hun her? Hun passer ikke inn. Oslo altså, det er et eget samfunn. Ikke bare introduserer de seg selv med hvilken russebuss de var på, hvor de drar på byen hen og hvor de har hytte hen, de ekskluderer deg med et iskaldt blikk bare fordi du ikke ser smashing ut! Slem.

Uansett. Denne uken skal jeg være så flink på matfronten, for i helgen vil jeg spise kyllingkebab (haha, latterlig, jeg vet), så nå venter tomat og mozarella salat med avokado og mango. Je. Jeg er flink!

I guess I need you, baby

Woah, gjett hvem som dro på corebar etterfulgt av en ekstra time med styrke idag? MOI. Etter at jeg gjorde det forrige uke var jeg støl helt til mandag, og jeg føler meg ikke noe mindre stiv just nu.... Forskjellen er bare at forrige uke hadde hun fokus på mage, og idag hadde hun fokus på ARMER. Hun bare ohyeah femti bicepcurls, og jeg bare.... hæ? Også tror dere ikke hun hadde valgt en HEL (lang) sang hvor man skulle ta tjue vanlige pushups og tjue smale pushups omhverandre til sangen var finito? Trodde jeg skulle dø, der jeg tok noe som skulle forestille halve pushups, men så mot slutten klarte jeg EN HEL!!!!! Alle som har trent med meg vet at jeg er håpløs på styrke i armer fordi jeg har slakke leddbånd i håndleddene (og generelt er veeeeeeeeldig svak), så dette er one big step for Marita, altså. Kommer sikkert ikke til å ta en eneste pushup den neste måneden av angst, men dette er da bedre enn ingenting! Etter de to timene med trening, kommer instruktøren bort og bare også er det bodypump ikveld da!!!! Og jeg bare... ehehheheheh jeg må gå jeg,hade.

Jaja. Innimellom all treningen (har bestemt meg for at jeg SKAL gjennom syv økter denne uken) har jeg strevet rundt med pus i bur til dyrlegen og shavet av henne alt håret. Stakkars lille bebisen min, hun er ikke den peneste katten i nabolaget lenger, that is for sure.

Dyrlegen fant også noen betente cyster på henne så hun fikk antibiotika, men hvis ikke hevelsen går ned må de enten opereres ut eller så må hun avlives.. Adopterte henne fra dyrebeskyttelsen for fem år siden og da hadde hun vært igjennom en runde med kreft allerede, så de sa sjansene for at hun fikk det igjen var der. Har krysset alt som kan krysses for at betennelsen og hevelsen forsvinner, for jeg vet ikke om det er etisk av meg å la henne gjennomgå enda en heavy operasjon uten å vite om hun blir helt frisk. Lille pusekatten min :(

Vi har forresten fått et nytt tilskudd til samlingen av leker på jobb, og han her ser så sinna ut!! Blir nesten redd når jeg leker med han.



Også vet dere, hadde jeg jo et lite snev av et anfall når jeg bestemte meg for å storshoppe treningstøy, og jeg kjøpte til og med treningssokker! SOM IKKE SKAL GI GNAGSÅR. Tre par, faktisk. La meg demonstrere foten min etter to dager med de nye sokkene

okei da, ser kanskje ikke så ille ut, men det er fordi mobilen min bare har to megapixler, (iphone fem er fortsatt meget velkommen) poenget er at det er et gnagsår!!! Som ikke skal være der! Slem.

Her om dagen sendte jeg endelig avgårde søknadene mine til Australia. La Trobe eller University of New South Wales, hvor kommer jeg til å ende opp? Sydney vs. Melbourne er ikke så lett! Og jeg vil ikke bo på et college dorm og dele badet mitt med fem andre...det kommer aldri til å gå. Tenk at jeg flytter til andre siden av verden om under et halvt år, alene enda en gang. Okei da, så skal kanskje Silje bli med, but still. Det pleier liksom aldri gå opp for meg hva jeg begir meg ut på før jeg sitter på flyplassen all by myself. Jaja, leve livet, er det ikke det de sier?






Made a wrong turn

Tjena! Startet dagen ti over halv åtte (!!!!) idag, da noen trengte sjåfør hjem fra toget og jeg skulle trene først, SÅ FLINK vet dere! Men sånn etterhvert kom hun som løper i evigheter uten å svette,så da så jeg mitt snitt til å snike meg avgårde. Blir så demotivert av å se sånne treningsmennesker som ser skikkelig fit ut. Greit nok at jeg trener typ hver dag, jeg ser ikke spesielt trent ut for det egentlig. Hvertfall da, på vei hjem fra togstasjonen skulle jeg ta en snarvei men så glemte jeg å svinge så vi... ehhe, havnet på fortauet. Vet om to gutter som synes det var ustyrtelig festlig iallefall.



Lurte meg selv til å fornye passet mitt igår og hva er greia med at passbilder ALLTID ser helt jævlige ut? Hun damen bak skranken bare åh,det ble fint også fikk jeg passet i posten idag og NEI DET BLE IKKE FINT. Hun lurte meg. Fikk shoppeabstinenser etterpå og kjøpte sportsklær................ Mamma bare eh, trenger du det der? Jeg bedriver kanskje friluftslivaktiviteter typ én gang i året,men jeg blir så lurt når alle andre har fint turtøy og da vil jeg også ha. Fail,jeg vet.

Også vet dere, var jeg og skulle bestille time til restylane og hun damen bare nei,hun som gjør det er sykemeldt så du må sette deg på venteliste til neste helg. Det passet meg svært dårlig, ettersom jeg på en måte aldri i verden kommer til å ha nærmere firetusen til overs når neste helg er over, så da får jeg bare gå leppeløs en måned til. Sucks.

Tante har fått bebis da også har jeg besøkt og sånn, og barn er så små. Hun er riktignok tre uker gammel, men de tærne... man, miniføtter. Også var hun så myk og lagde så mye lyd og.. luktet så baby. Mamma mener babyer lukter godt, men jeg synes de lukter litt barnehage. Sånn kombinasjon av tom&jerry kjeks og bleier,liksom. Merker jeg ikke er helt klar for å være stuck med en sånn, enda på en måte.

Dere er så sterke!!

 

..smalt det fra instruktøren under siste styrkedelen på trening idag. Hun bare lyver, tenkte jeg. Og mens alle andre tok ti pushups slet jeg med å ta én............ Også vet dere, jaaa, nå tar vi planken!!! og sideplanken!!! vi er der snart, snart ferdige altså, jeg lover!! LØGN LØGN LØGN. Førtifem sekunder er jæklig lang tid når man nesten får krampe fordi man lekte med rockering dagen før. Også vet dere, optimistisk som jeg er, bestemte jeg meg for å bli med på en styrketime ETTER corebar!!!! Og jeg er så støl. Pensjonistene bailet den timen selvsagt, and now I see why. Var meg og to yogachicks igjen...... Vinduet på bilen min står fortsatt åpent fordi jeg er for støl i armene til å lukke det. 


OGSÅ VET DERE HAR JEG FÅTT LØNN!!! SÅ RIK! Gleder meg til å ta fatt på listen over unødvendige utgifter som bare voksne har. Har hatt skikkelig shoppingabstinenser den siste tiden, føler at jeg bare MÅ ha noe nytt, og nå som jeg har oppdaget shopbop for real er det jo ikke håp... Men mamma blir sååå sint. Fant ut at jeg har typ nittitusen fra Lånekassen i året å leve på i Australia, og deeet er ikke spesielt mye klær eller mat i måneden. Spare Marita, spare.

 

Late for breakfast

Jeg elsker å ha fri på tirsdager! Det er noe med å kunne nyte den sprø skorpen på rugbriksen fra Meny og teen jeg jobber hardt med å like, uten å måtte stresse med å skulle jobbe. Er så deilig at det også passer med Kine sin jobbing så vi kan gå tur og snakke i flere timer.



Idag var det riktignok klissvått, men vi gikk og gikk og tilbake i Kines casa prøvde jeg rokkeringen og ab-roller, ser for meg en blå mage imorgen for det gjør allerede vondt. MEN den rokkeringen tror jeg er undervurdert, skal definitivt sette opp den på ønskelisten! Om den kommer før eller etter den nye Range Roveren er jeg derimot usikker på.

Har til og med på meg superundertøyet vet dere, og jeg HATER superundertøy. Innbiller meg at alt klør. Men ikke idag. For idag har jeg fri fra jobb.

Så forresten for meg at jeg fikk DEN lønningen nå til helgen, føler at jeg bare jobbet hele august. Men så kom jeg på at jeg var i Frankrike en uke og bare.... argh,jeg hater å være fattig. Denne måneden består egentlig bare av unødvendige utgifter; fornye passet, shave av pus alle pelsknutene, ta vaksiner, betale den skyhøye telefonregningen.... også må jeg ha ny Bergansjakke. HALLO. Jeg har blitt voksen.



NÆT

Only a fool

Argh, jeg får alltid svi så vilt for inntak av alkohol!! Er på dag to med rødvinshodepine og treningen idag.... den var tung. Nå som jeg har vært så flink til å holde meg unna alkohol og trent meg halvt ihjel, pulsen min ligger fortsatt på nærmere hundreognittifem når jeg løper på ti (!!!!), det kan bare ikke være normalt. Hun som bare løper og løper og løper uten å svette er på plass igjen vet dere, og jeg banner på at hun ikke rører alkohol eller spiser stygg mat. Hvordan klarer noen å holde på sånn? Senteret har for øvrig bestemt seg for å endre timeplan og flytte Corebartimen til ONSDAG MORGEN!!! Det betyr at jeg MÅ stå opp tidlig hver onsdag. Ork. De bestemte seg også for å endre programmet på timen så nå er jeg like ukoordinert igjen, jeg som nettopp hadde begynt å klare det gamle! Og hvis dere skulle lure så drukner jeg fremdeles i svette når jeg trener. Digg. MEN jeg fikk han til å innrømme at jeg har fått markert mage, wihoooo.

Siden sist har det blitt så sykt høst, men jeg NEKTER å pakke bort sommerklærne mine. Er kjempeoptimist på at jeg skal til India igjen og bruke de der, må bare gro det pengetreet mitt først.

Også vet dere, har jeg funnet ut at jeg egentlig ikke egner meg til butikkjobb. Her har jeg for eksempel ødelagt vaskemaskinen

og jeg bare


det var ikke meg!!!

Men så var det jo meg da.

Og her, dere. Her har jeg trynet på plastemaskinen på jobb


Hvis noen skulle lure så er den varm. Mamma sier jeg kommer til å danne arr. Det sier Frøken Helena også. Det er ikke håp for meg.

Og nå skal jeg fortelle noe morsomt. For jeg skal til Geilo med han snart. JEG skal til Geilo. Gå på fjellet og sånn. Og jeg bare... må jeg ha med SEKK? Og han bare .....nei. Så da er det greit. Det kan hende at det har noe med at det er et spahotell vi skal på, altså. Fikk streng beskjed om å ikke lage nye lepper rett før vi skulle dra da, han kan ikke ha med seg en pornojente heller, sant.

Men DET trenger han ikke bekymre seg for for jeg har jo ikke pupper!!!




Nocturne

Husker dere jeg var på sopptur i flere timer ifjor og fant typ tre sopp? I ÅR VET DERE, tadadadaaaa

fikk nok sopp til å lage to hele og to halve sånne her fra Jamie Oliver sin kokebok

mesterkokk, sa dere? Definitivt.

Forrige uke gjorde jeg dette

idag pøste det ned og jeg trodde jeg måtte kjøre til jobb. Gjorde selvsagt ikke det, for jeg er så sykt sprek. Er trossalt åttehundre meter og gå.. Og når vi snakker om jobb så skrøt jeg på meg hele TO dager med fri denne uken også kommer jeg på jobb og bare skal plutselig jobbe alle dagene, nesten. Tenk hvor rik jeg blir! (eller..tenk hvor mye skatt jeg må betale). Karl prøvde for øvrig å fremme et forslag om ny jobbfest idag, og jeg bare...... husker noen hvordan det gikk på julebordet? I think not.



Gjett hvem som nettopp fikk strøm i hele venstrearmen når hun skulle sette laderen i kontakten? Moi. Det stikker. Tror kanskje jeg dør.

Og når vi snakker om å dø, jeg løp intervaller idag tidlig. Det er så grusomt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Kan ikke huske at det var så slitsomt før Ibiza og Frankrike, og jeg tror nesten ikke at jeg ever har hatt puls på 195 under noe som helst. It hurts. Men det som hurter mest er den danske pensjonisten som overdøver alle russesangene på ipoden min, å løpe til en dansk, rusten stemme er liksom ikke helt det store.

Nå burde jeg forresten egentlig lagt meg for sånn cirka fem timer siden, det der med å stå opp tidlig når jeg må er ikke helt min ting, når jeg ikke trenger å stå opp derimot... da våkner jeg gjerne halv åtte. Inatt hadde jeg for eksempel overnattingsbesøk og rett etter han dro (halv syv..........) var jeg egentlig lys våken, det er egentlig ikke håp for meg.

Lillesøster blir atten imorgen vet dere, også har jeg vært så flink og kjøpt gave!!! Men den kommer selvsagt ikke tidsnok. Men sant, det er tanken som teller. Og aporopos shopping så har jeg blitt bitt av Shopbop-basillen........................ Faen ta deg Silje! Teknisk sett burde jeg ikke nevne dette, for Anna kommer til å tilte. But it is ok, yes? I Anna sitt ordforråd for meg og Silje finnes det to forbudte ord; det ene er investering/investere når det er snakk om designerplagg og det andre er mastercard. En viss gutt sa forsåvidt at jeg var på vei rett mot Luksusfellen igår, så da ser det ut til at Silje ikke blir ensom der. Er det lys, er det håp. Eller noe sånt.




Litt diamant og sånn

Ah, dere, jeg har så uflaks.......... Igår så smalt jeg igjen døren og låste nøklene mine inn i bilen. Hvem har bare et sett med bilnøkler? Det er meg det. Var helt krise i heimen og jeg prøvde desperat å klatre inn bagasjerommet idag tidlig, men jeg hadde jo selvsagt låst der også. Etter å ha prøvd å lure både politiet og brannvesenet (og naboen og en kunde på butikken) til å fikse det for meg gratis måtte jeg bite i det sure eplet og ringe Falcken (okei,først måtte jeg styre og ordne for å finne ut hvilket forsikringsselskap jeg hadde så jeg visste hvilke redningsmennesker jeg skulle få tak i - papirene på det lå selvsagt inni bilen)............... Som om ikke jeg er fattig nok fra før måtte jeg gi fra meg femhundre kroner for at han svimete mannen skulle bryte seg inn i min egen bil...................................

OGSÅ da, hadde mamma etterlatt meg alene, hvilket tilsa at jeg måtte lage mat til meg selv. Så da skulle det vel bare mangle at jeg helte varmt, kokende vann nedover benet mitt. Behagelig? Not so much.

På grunn av mitt manglende overlevelsesinnstinkt (det kommer bare frem når vi er mer enn fire jenter ved matbordet, da er det krig - kommer fra storfamilie vett, om å gjøre å kapre maten først) fikk jeg ikke løpt intervaller idag, men ble sittende med tidenes lengste to-do-list. Ikke bare har jeg snikksnakket med politiet over halve Norge i minst en halvtime, men jeg har også mailet skoler i Australia og Sonor, sittet i kø på TO legekontor, ENDELIG installert Office på dataen, sett på bursdagsgave til lillesøster OG sjekket min egen nettbank (som for øvrig er meget tom, bidrag mottas med takk).

Herregud, tror ikke jeg har vært så effektiv på én dag siden Skagerak. Mangler bare at jeg kommer meg igjennom boken til pappa om overvekt (ja, jeg vet at jeg begynte på den i mai, men den er så TØRR, har lest alle Harry Potter bøkene på nytt istedenfor) så er jeg virkelig kongen av flinkhet!

Leppene mine er forresten tomme for restylane nå, og jeg kjenner en liten identitetskrise komme snikende. Jeg trodde ikke man kunne bli avhengig av sånt, men fy så naken jeg føler meg.. Satser på at politiet ordner alle krisene mine så jeg får litt sånn..penger, snart. Jeg mener, kan jo ikke gå for lenge mellom hver gang jeg ser sånn her ut på jobb

Uansett. Vet om et stykk utålmodig gutt som venter på en melding fra meg, også skal jeg sove inn i evigheten. Eller iallefall til imorgen tidlig, for da SKAL jeg løpe. Hehehe, også skal jeg på sopptur. Goodtimes.

Les mer i arkivet » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012
Marita

Marita

21, Re

Forvirret student som tar en Bachelor of media studies ved La Trobe University i Melbourne. Gjør mye rart jeg ikke kan og dere får være med på alt. mtilleras@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Ansiktspleie.com

Siste innlegg

bloglovin

Siste kommentarer

Related Posts with Thumbnails
hits Blogglisten